Norske elevers mattekunnskaper er en trussel for fremtidig vekst og konkurranseevne

Årets Pisa-undersøkelse viser at norske elever scorer dårligere på matematikktesten enn for tre år siden. Dermed er norske 15-åringer fortsatt dårligere enn gjennomsnittet for OECD-landene. Man kan si mye om målingene, men vi kan ikke stikke under en stol at det er bekymringsfullt, sier fagsjef Joakim Østbye i Econa.

Ikke alle trenger å være racere i matte, men et visst nivå er nødvendig for å kunne fungere i et moderne samfunn. Likevel er vi som kunnskapsnasjon avhengig av at vi har en viss andel som presterer på et høyt internasjonalt nivå. Det er derfor problematisk at andelen som er veldig flinke går ned. I OECD-sammenheng skiller vi oss ut ved at vi har færre elever på de høyeste nivåene, kun ni prosent av de norske elevene ligger i toppsjiktet. Samtidig ligger nesten 20 prosent under et kritisk nivå i matematikk. At vi har så få på toppen og så mange under kritisk nivå er alvorlig.

Betydning for fremtidig vekst og konkurranseevne
Norge er et høykostland. Det betyr at vi må være høykompetente. Og mye av det vi skal hevde oss på fordrer gode kunnskaper innen matematikk og realfag. Elevene som måles i Pisa-undersøkelsen skal selvfølgelig gjennom et lengre utdanningsløp, men dersom basiskunnskapene er for dårlige blir det vanskelig for universitetene og høyskolene å undervise på et tilstrekkelig høyt nivå. Vi får dermed for dårlige økonomer og ingeniører ut i den andre enden, noe som kan få stor betydning for konkurranseevnen i kommende år.

Velferdsstaten under press
Samtidig vet vi fra blant annet fra Perspektivmeldingen 2013 at velferdsstaten vil settes under enormt press de kommende årene. Andelen yrkesaktive vil synke og andelen eldre øke frem mot 2060. For at velferdsstaten slik vi kjenner den i dag skal overleve, må vi få flere ut i jobb, jobbe mer og bli mer produktive. Det siste er nært knyttet til vår realfagskompetanse. Mange av yrkesgruppene som bidrar til størst verdiskaping, slik som økonomer og realister, fordrer høye mattekunnskaper, og da er det ekstra bekymringsfullt å lese at 10.-klassingenes kunnskaper er svakere i dag enn for 3, 6 og 9 år siden.

Den gode nyheten er imidlertid at vi synes å være bedre blant voksne enn ungdom. I Piaac-undersøkelsen, en slags Pisa-test der også voksne er målt, ligger nordmenn helt i tetsjiktet. Det kan tyde på at vi har vært flinke med å ta dette med etter- og videreutdanning på alvor. Men også her ser vi at de under 25 år skårer markant lavere enn den øvrige befolkningen både når det gjelder lesing og tallforståelse. Det gir grunnlag for bekymring.

Mer penger fører ikke automatisk til en bedre skole
10.-klassingene som gjennomførte PISA-undersøkelsene i fjor, har vært med på svært mange nasjonale tiltak. I alt har det blitt gjennomført 43 små og store tiltak som skal bedre elevenes ferdigheter, blant annet:

  • Økt timetall på 1.–4. trinn i norsk og matematikk, for å kunne styrke grunnleggende ferdigheter
  • Reformen Kunnskapsløftet i 2006. Endring av skolens innhold, organisasjon og struktur i hele grunnopplæringen.
  • Nasjonale prøver i lesing, skriving, matematikk og engelsk (2005)
  • Ny lærerutdanning

Utdanningsdirektoratet har ikke noen samlet oversikt tiltakenes prislapp, men vi bruker nå 50 prosent over OECD-snittet på utdanning. - Med den ressursbruken skulle man forutsette at resultatene var bedre, uttrykker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og her kan vi ikke annet enn å være enig. Blant de 34 undersøkte landene i PISA, kommer Norge på tredje plass i pengebruk pr. elev. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at driftsutgiftene pr. elev har steget med 66 prosent siden 2003, til nesten 96.000 kroner, skjønt mye av dette handler om lønnsvekst for lærerne. Mer penger har altså ikke ført til en bedre skole.

Se til Polen
Det er de sørkoreanske elevene som skårer klart høyest i matematikk blant OECD-landene. Deretter følger Japan og Sveits. Tidligere har også Finland prestert blant de aller beste, men de har hatt en betydelig tilbakegang fra tidligere undersøkelser. Det er likevel viktig å poengtere at de finske elevene fremdeles skårer klart bedre enn og signifikant over OECD-gjennomsnittet og langt bedre enn de andre nordiske landene. Av andre land er det verdt å legge merke til både Polen og Estland, som begge skårer klart bedre enn OECD-gjennomsnittet. Begge land har hatt framgang i alle de tre fagområdene siden 2009, men Polen peker seg spesielt ut ved å ha beveget seg fra et nivå langt lavere enn OECD-gjennomsnittet i 2000, til nå å være blant landene med høye prestasjoner i alle fagområdene. Her kan vi ha noe å lære, og kunnskapsministeren har allerede signalisert at han vil på studietur til Polen.

Her er resultatene i matematikk:

Pisa grafikk 

 Joakim Østbye, fagsjef i Econa.