Ny stortingsmelding om næringspolitikk

Fredag 7. juni la Trond Giske frem den første helhetlige stortingsmeldingen om næringspolitikk på 15 år. Ikt-næringen og helse- og velferdsteknologi trekkes frem som nye satsingsnæringer, ellers er det få reelleforbedringer og konkrete tiltak å spore.

Joakim Østbye sorthvittAv fagsjef Joakim Østbye

Valgkampskriv?
Det er bemerkelsesverdig at en regjering som har sittet i åtte år først legger frem en helhetlig næringspolitikk to uker før Stortinget tar pause frem til valget, slik at de ikke får diskutert innholdet. Det er derfor lett å forstå at de er misfornøyde i Stortinget. Etter valget er det et nytt Storting og kanskje en ny politikk. Ikke blir det høringer der nærings- og arbeidslivsorganisasjoner kan påvirke innholdet heller.

God analyse, men lite nytt
Første del av meldingen er god. Den beskriver strukturen i norsk næringsliv i dag, ser historisk på grunnlaget for hvorfor vi i Norge har blitt så rike som vi har og analyserer viktige endringskrefter som globalisering, energimarkeder, teknologi og demografi. Den vektlegger også hvorfor den norske samarbeidsmodellen er så viktig for å understøtte nødvendig omstilling i næringslivet.

Andre del, som omhandler ulike konkrete virkemidler og tiltak, er dessverre ikke like god. Her omtales både virkemiddelorganisasjoner og virkemidler, men det mangler forslag om noe av betydning som skal styrkes eller endres. Og det er i grunnen litt rart når hele den innledende analysen handler om hvor viktig det er for omstillingsevnen at vi bygger enda sterkere kunnskapsklynger, styrker båndene til forskning og høyere utdanning, får til mer nyskaping, investerer i kompetanse og styrker innovasjonsevnen.

Tredje og siste del av meldingen handler om bransjerettede strategier og satsinger. Fem såkaltesatsingsnæringer har nå blitt seks. Energi, maritim virksomhet, marine næringer og reiselivbestår, som i de to siste stortingsperiodene, mens miljøteknologi, som strengt tatt ikke er en egen næring, går ut av listen. Inn kommer ikt og helse- og velferdsteknologi. Det er helt rett å styrke og samordne forsknings- og innovasjonsvirkemidlene innen ikt-næringen, men kapittelet begrunner dessverre dette for svakt.

Når det gjelder behovet for helse- og velferdsteknologi er dette godt beskrevet og begrunnet både med hensyn til veksten i hjemmemarkedet og den sterke forskningsmessige posisjonen Norge har på noen områder. Problemet er imidlertid at det betyr lite hva Næringsdepartementet sier om vekst dersom Helse- og omsorgsdepartementet, helseforetakene og kommunene synes samarbeid med bedrifter bare er spennende i innovasjons- og pilotprosjektfasen og ikke åpner opp noe egentlig marked hvor næringslivet kan delta på ordentlig. Det gjenstår derfor mye før en satsing på disse områdene blir en realitet.

«De store sysselsetterne»
Avslutningsvis omtales kort noen næringer som ikke er egne satsinger, blant annet «de tre store sysselsetterne»: varehandel med 370 000 sysselsatte, bygge- og anleggsnæringen med 200 000 og transportnæringene med 100 000. Disse tre næringene utgjør til sammen 26 % av total sysselsetting og betyr mye for den totale verdiskapingen, produktiviteten og økonomiske utviklingen i Norge. Det er derfor synd at deres produktivitets- og innovasjonsutfordringer ikke får mer plass i meldingen.