Ny tjenestepensjon – og nye maksimale innskuddssatser

Vi har fått en ny tjenestepensjonslov med virkning fra 1. januar 2014. Samtidig er de nye maksimalsatsene i innskuddspensjonsloven økt.

Den nye tjenestepensjonsloven er en hybridordning, nærmere bestemt en innskuddsordning med dødelighetsarv og hvor pensjonsbeholdningen kan reguleres i samsvar med lønnsveksten. Dødelighetsarv innebærer at midlene ved dødsfall tilfaller de gjenværende medlemmene i ordningen. Dette i motsetning til innskuddspensjonsordninger, hvor midlene tilfaller arvingene ved dødsfall.

Den nye tjenestepensjonsloven er som nevnt en form for innskuddsordning ved at det settes av en bestemt andel av lønnen hvert år. Innskuddene kan maksimalt utgjøre 7 % av lønnen for inntekt inntil 12 G (p.t. kr. 1.022.940). Videre kan det fastsettes et tilleggsinnskudd for inntekt mellom 7,1 G (p.t. kr. 605.240) og 12 G på 18,1 %. Inntekt over 7,1 G gir ingen pensjonsopptjening i folketrygden. Tilleggssatsen på 18,1 % vil kompensere for manglende opptjening i folketrygden for inntekt opp til 12 G.

De maksimale satsene i innskuddspensjonsordningene har også økt, og er de samme som i den nye tjenestepensjonsloven.  Det innebærer at innskuddene maksimalt kan være 7 % for inntekt opp til 7,1 G og 25,1 % for inntekt mellom 7,1 G og 12 G. For de som har de tidligere makssatsene betyr dette at innskuddene har økt for inntekt opp til 6 G (p.t. kr. 511.470) fra 5 til 7 %, innskuddene er redusert for inntekt mellom 6 og 7,1 G fra 8 til 7 % og økt fra 8 til 22,5 % for inntekt mellom 7,1 G og 12 G.

Ulikhetene mellom den tradisjonelle innskuddsordningen og den nye tjenestepensjonen består først og fremst i dødelighetsarven (som nevnt ovenfor) og adgangen til å regulere pensjonsbeholdningen. I en innskuddsordning vil pensjonen utgjøre summen av innskudd og avkastning. Også i en tjenestepensjonsordning vil pensjonen utgjøre summen av innskudd og avkastning, samt midler tilført som følge av dødelighetsarven. Her har man imidlertid også mulighet til å regulere pensjonsbeholdningen enten i samsvar med alminnelig lønnsvekst beregnet som i folketrygden, eller i samsvar med den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i foretaket.

De nye satsene er makssatser. Det gjenstår å se om bedriftene vil bruke de mulighetene som nå ligger der til å gi arbeidstakerne en bedre pensjonsopptjening enn det som var mulig etter de tidligere reglene.

 - Econas Arbeidslivsavdeling