Økonomiåret 2015 - hva trodde vi og hvordan ble det?

I januar presenterte Christian Lie, seniorstrateg i Danske Bank Wealth Management, utsiktene til økonomiåret 2015. Nå oppsummerer han året som har gått – hvor treffsikre var økonomene, og hvilke overraskelser bød året på?

 - Vi traff ganske bra med våre forventninger til økonomisk vekst i de største regionene, men så ikke hvordan den kraftige svekkelsen i kinesisk industri ville bidra til kapitalflukten fra fremvoksende økonomier, sier Christian Lie.

Christian Lie_Danske BankChristian Lie_Danske Bank

Christian Lie, seniorstrateg i Danske Bank Wealth Management ser tilbake på egne spådommer for 2015. 

 - At vi ikke forutså det akselererende oljeprisfallet i november/desember, ødela mye for forventningen til avkastning i aksjemarkedet. Selv om avkastningsfordelen for europeiske aksjer ble redusert mot slutten av året, er regionen vi hadde mest tro på likevel en av de bedre hittil i år.

Vi fikk rett i at obligasjoner ville gi svak avkastning, men vi tok feil om hva som ville være viktigste driver for kursfallene.

Her er oppsummeringen av 2015, punkt for punkt:
 
Økonomisk vekst

Spådom: Vi forventet noe høyere global vekst i 2015 sammenliknet med 2014. Vi forventet at amerikansk økonomi ville vokse med omlag 3,5 %, i stor grad drevet av privat forbruksvekst. Vi var spesielt positive til europeisk økonomi og ventet en vekstakselerasjon fra under 1 % i 2014 til 1,5 % i 2015. Vi forventet at lavere oljepriser, en svekket euro og et mer velfungerende banksystem ville være viktige bidragsytere.

For kinesisk økonomi ventet vi en stabilisering drevet av tiltak fra myndighetene og økt eksportvekst. Vi forventet at dette ville gi positive impulser også til øvrige fremvoksende økonomier, men at en sterkere dollar, høyere amerikanske renter og lave råvarepriser ville være en utfordring.

Til tross for oljeprisfallet trodde vi at forbruksvekst, lavere renter, positive effekter fra svakere krone og en ekspansiv finanspolitikk ville bidra til 1,8 % BNP-vekst i den norske fastlandsøkonomien.,

Realitet: Ifølge IMF var global BNP-vekst på 3,4 % i 2014, og anslaget for 2015 ble i oktober nedjustert til 3,1 %. Vi traff riktig så godt på forventningene til europeisk økonomi, der veksten nå ligger an til å bli rundt 1,5 % for året. Vi hadde også et ganske riktig anslag for USA, men var litt for optimistiske angående vekstraten, som nå ser ut til å stige til rundt 2,5% i 2015 - opp fra 2,4% i 2014 
i fjor.

I januar trodde vi at det private forbruket ville bli den viktigste vekstdriveren, med utgangspunkt i fallende arbeidsledighet, lavere bensinpriser og bedring i boligmarkedet. Dette traff vi også godt med.

Offisiell statistikk tilsier 7,4 % BNP-vekst i Kina i 2014 og sannsynligvis 6,9 % i år. Selv om faktiske vekstrater nok er lavere, har aktivitetsfallet i den kinesiske industrien overrasket både oss og de fleste andre.

Den harde landingen for industrien ga betydelige negative impulser til råvareprisene, som sammen med kinesisk devaluering, ga valutasvekkelse og betydelig kapitalflukt fra de øvrige globale vekstmarkeder. (Emerging Markets). Forbruksvekst og fremgang i tjenesteytende sektor imidlertid virker som stabiliserende faktorer i økonomien.

Oljeprisfallet forsterket seg gjennom 2015 og har gitt ytterligere nedsiderisiko for norsk økonomi. Det er svakhetstegn i det private forbruket og oljeinvesteringene ventes å falle videre også i 2016, men samtidig bidrar lave renter til positiv kjøpekraftsutvikling for husholdningene, og den tradisjonelle eksportindustrien har gode konkurransemessige vilkår. Vi venter nå 1,3 % BNP-vekst i år og 1,8 % i 2016.

Oljepris

Spådom: Ved inngangen til året forventet vi at oljeprisfallet ville bidra til økt global vekst og at redusert produksjonskapasitet gradvis ville gi høyere oljepriser. Vi forventet en gjennomsnittlig oljepris på 67 USD per fat i 2015. Våre norske aksjeforvaltere tok sommeren 2014 ned energieksponeringen og har beholdt en markant undervekt sammenlignet med Oslo Børs Fondsindeks i energirelaterte selskaper.

Realitet: Oljeprisfallet har vært betydelig større enn forventet. OPEC (som står for 35 % av global kapasitet) har økt produksjonen godt over kvotene, samtidig som amerikansk oljeproduksjon har falt betydelig mindre enn ventet. Hittil i år har oljeprisen (Brent) i gjennomsnitt vært på 54 USD per fat. Våre norske aksjefond har p.t gitt i underkant av 1 % meravkastning etter kostnader versus Oslo Børs Fondsindeks siden årsskiftet. Dette skyldes delvis undervekten i energiaksjer.

Aksjer

Spådom: Forventningen om høyere global vekst, fornuftig verdsettelse, fortsatt lave renter og stimulanser fra sentralbankene gjorde oss generelt positive ved inngangen til 2015. Vi var mest positive til europeiske aksjer, mens vi hadde mer moderate forventninger til de amerikanske aksjene.  På grunn av oljeprisfallet hadde vi en undervekt i norske aksjer.

Realitet: Utviklingen i aksjemarkedet stemte godt med forventningene frem til sommeren, men møtte motvind fra den kinesiske aksje- og valutabølgen i august/september, samt fra oljeprisfall og FED-frykt i november/desember. Europeiske aksjer har p.t. gitt 4,6 % avkastning, mens amerikanske aksjer har gitt 0,2 % (målt i lokal valuta).

Hovedindeksen på Oslo Børs har steget 1,6 %. En markant kronesvekkelse har likevel bidratt til å heve avkastningen for globale og amerikanske fond notert i USD og europeiske fond notert i EUR.

Renter og obligasjoner

Spådom: Vi var tydelige på at vi forventet en bedre utvikling for aksjer enn for obligasjoner i 2015. Bakgrunnen var forventningen om en bedring i global vekst. Veksten ville understøtte aksjer, men samtidig gi motvind for obligasjoner gjennom stigende markedsrenter. Vi var positive til globale high yield-obligasjoner og vekstmarkedsrelaterte obligasjoner.

Realitet: Norske obligasjonsfond har gitt svakere avkastning enn aksjefondene hittil i år og flere har negativ avkastning. Årsaken er likevel en annen enn vi hadde forutsett. De norske markedsrentene har ikke steget, men falt siden årsskiftet i takt med oljepris, lavere renter i Europa og økt usikkerhet rundt norsk økonomi. Det som har gitt svak avkastning er høyere risikopåslag for norske kredittobligasjoner, og kursfallene har vært de største siden den europeiske gjeldskrisen.

For globale high yield-obligasjoner ble første halvår bra, men negative smitteeffekter fra energirelaterte obligasjonsutstedere med lav kredittrating i USA, har sørget for at høsten har blitt meget utfordrende for sektoren, særlig i USA.

Bankavtale med Danske Bank

Econas medlemmer tilbys gunstige betingelser på bank- og finansielle tjenester. Dette gjelder også de av våre medlemmer som har egen bedrift/ enkeltpersonforetak. Informasjon om tilbudene får du ved å ringe Danske Bank på tlf 05550 eller e-post 05550@danskebank.no