Pensjonsbløffen

Dagens Næringsliv skrev 5. mars om at sparerne i fondet DNB Norge ikke har fått det de har betalt for. Fondet, som har blitt solgt inn som et aktivt forvaltet fond, har i realiteten blitt forvaltet som et passivt indeksfond. Likevel har sparerne betalt 120 millioner kroner i forvaltningshonorarer per år.

På grunn av endringer i pensjonssystemet er dette nå mye mer enn en finansfaglig debatt, og noe som i høyeste grad opptar medlemmene i Econa, arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomi og administrative fag.

Finanstilsynet har nå varslet at de vil gå flere fond i sømmene. Alle fondssparere bør følge godt med. Det bør også alle pensjonssparere med innskuddsordning. I innskuddsordningen plasseres innskudd i fond, og pensjonsutbetalingen avhenger av avkastningen i perioden fra pengene skytes inn til de tas ut. Innskuddspensjon er dermed egentlig ikke noe annet enn skattegunstig fondssparing.

Dette gjør at kostnadsnivået blir veldig viktig, for det som blir igjen hos fondsforvalteren vil selvsagt spise av arbeidstakerens avkastning. Riktignok er det arbeidsgiver som i utgangspunktet betaler forvaltningskostnadene, men over tid hjelper det lite. Arbeidsgiveren vil jo se på hva ordningen koster totalt, inkludert forvaltning. Både ansattes pensjon og forvaltningskostnadene kommer fra denne potten.

Over et langt yrkesliv vil en prosent eller to i forvaltningskostnader fort utgjøre millionbeløp i tapt pensjon – hvis forvalteren ikke leverer høyere avkastning enn et billig indeksfond. Jo høyere smørbrød for forvalteren nå, jo tørrere brødskalk for deg som pensjonist.

Endringene i pensjonssystemet har lagt mer ansvar på den enkelte for egen pensjon. Men det er ekstremt komplisert å vurdere kvaliteten på forvaltningen som gjøres. Derfor er det svært positivt at Finanstilsynet nå prioriterer dette høyt. I Econa ser vi med spenning frem til resultatene av tilsynets videre undersøkelse.