Revisjon - en viktig samfunnsordning

Revisor gir økt tillit til informasjonen i årsregnskap og årsberetning (finansregnskapet) og skal være allmennhetens tillitsperson. Revisjonsberetningen er offentlig og inneholder revisors konklusjon på den finansielle informasjonen. Som en utenforstående uavhengig fagperson skal revisor dermed redusere usikkerhet noe som bør medføre lavere risikopåslag.

Startup Stock Photos

Kjell Magne BaksassAlle virksomheter er avhengige av en eller flere eksterne interessenter, slik som eiere, långivere, kunder, leverandører, ansatte eller myndigheter. Disse interessentene foretar økonomiske beslutninger som påvirker virksomheten. Finansregnskapet har til formål å opplyse de eksterne interessentene, det vil si bidra med beslutningsnyttig informasjon. Det viktigste finansregnskapet er årsregnskapet.

Regnskapsbrukernes beslutningsbehov deles gjerne inn i informasjonsbehov til oppfølging og kontroll av ledelsen (kontrollformål), til verdsetting (prognoseformål) og for å vite fordelingen av verdiskapningen (fordelingsformål). Brukerne av finansregnskapet har ulik tilgang til informasjon, og de har som regel ikke mulighet til å verifisere den informasjonen virksomheten presenterer. Dette kalles for informasjonsasymmetri. Myndighetene har innført regnskapsplikt, det vil si en plikt til å avgi og offentliggjøre årsregnskap og årsberetning for å redusere denne informasjonsasymmetrien (Baksaas, Stenheim 2015).

Revisorloven § 1-2 slår fast at en revisor er allmennhetens tillitsperson. Revisjonsplikten er innført for å bidra til at regnskapsbrukerne kan vurdere om årsregnskapet holder høy eller lav kvalitet, med andre ord om årsregnskapet kan brukes som beslutningsgrunnlag. Revisor er satt til å kontrollere årsregnskapet på vegne av alle interessenter. Revisorforeningen (u.d.) fremhever at revisjon er en uavhengig kvalitetssikring av årsregnskapet. Gjennom revisjonsberetning skal revisor konkludere med betryggende sikkerhet om årsregnskapet inneholder vesentlige feil eller ikke.  På denne måten vil revisor signalisere til regnskapsbrukerne om årsregnskapet er trygt å legge til grunn for egne beslutninger. Struktur og innhold i revisjonsberetningen vil bli endret fra regnskapsåret 2016. Målet er å forbedre kommunikasjonen med brukerne. For børsnoterte foretak skal revisjonsberetningen inkludere en spesifikk omtale av sentrale forhold ved revisjonen. Formålet er å «hjelpe brukerne av regnskapene med å forstå bedre selskapets virksomhet og poster i regnskapet hvor ledelsen har utøvd betydelig skjønn.» (Revisorforeningen 2015).

I små foretak har informasjonsasymmetrien mindre betydning fordi forholdene er ukompliserte og oversiktlige. I de minste foretakene kan eierne velge om årsregnskapet skal underlegges revisjon eller ikke.

Revisor får gjennom sin revisjon betydelig innsikt i og kjennskap til virksomhetenes styrker og svakheter. Denne kompetansen kan han benytte til å være rådgiver for virksomheten. Det er viktig at rådgivningen utføres på en slik måte og i et slikt omfang at revisors uavhengighet som kontrollør av årsregnskapet, ikke trues.

Konklusjonen i revisjonsberetningen kan aldri trekkes med 100 % sikkerhet, og det er heller ingen målsetting at revisor skal avdekke alle feil i årsregnskapet. Konklusjonen må imidlertid være trukket på slik måte at det er betydelig sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlige feil. Dette vil si feil av en slik type og i en slik størrelsesorden at den ville ha påvirket regnskapsbrukernes beslutninger på grunnlag av årsregnskapet.

Revisjonens historie går langt tilbake i tid. Ja, faktisk er det mulig å se spor etter revisjon så langt tilbake som til de aller tidligste bysamfunnene i vår historie, flere tusen år før Kristus (Johansen 2015). Hele tiden har formålet til revisjonen vært å gi tillit til økonomiske nedtegnelser eller regnskaper.

Kapitalmarkedene, både for egenkapitalfinansiering og gjeldsfinansiering, vil ikke fungere uten tillit. Jo bedre informasjon og større tillit, jo mer optimalt fungerer disse markedene. Tillitten fører til redusert usikkerhet som i sin tur fører til at investorene krever mindre risikopremie.

«Revisjon bidrar til at det er høy tillit i kapitalmarkedet og til fortsatt vekst i norsk økonomi.» (Revisorforeningen u.d.)

 

Litteratur
Baksaas, K.M., Stenheim, T. (2015) Regnskapsteori. Cappelen Damm Akademisk
Johansen, Ø.K. (2015) Verdien av tillit. Revisjonens historie. Kagge forlag
Revisorforeningen (u.d.) Revisjon gir tillit. Den norske Revisorforening. https://www.revisorforeningen.no/om-revisjon/Revisjon-gir-tillit/ Sist lest 3.2.16.
Revisorforeningen (2015) Høring – «ny og forbedret revisjonsberetning». Den norske Revisorforening.