Skal vi organisere oss vekk fra familien?

Den beste måten arbeidslivet kan legge til rette for familier som vil prioritere jobb og familie er å gi oss bedre muligheter til å levere det som kreves, samtidig som vi kan bruke tid med barna våre, skriver Maria Westlie i Econa

Maria 2 shav Maria Westlie, avdelingsleder Fag og Karriere i Econa

I anledning kvinnedagen har NHO fått to forskere fra Universitetet i Bergen til å «evaluere forskningen på årsakssammenhenger mellom familiepolitikk og likestilling i arbeidslivet, og å komme med forslag til ny familiepolitikk som kan sikre høy yrkesdeltagelse og bedre kvinners karrieremuligheter.» Resultatet foreligger i rapporten «Likestilling og fremtidens familiepolitikk».

Forskerne Katrine V. Løken og Julian V. Johnsen kommer med fem konkrete forslag til hvordan storsamfunnet kan gjøre det lettere for kvinner å gjøre karriere. Det er forståelig at en aktør som NHO ønsker seg en rapport som dette. Det er også forståelig at de får forskere til å gjøre et arbeid. Da er det synd at resultatet som foreligger i stor grad går i utakt med hva småbarnsfamilier ønsker og trenger for å få hverdagen til å gå opp.

I korthet går forslagene ut på:

-          Kutte kontantstøtten

-          Gi foreldre tilgang til barnehage med en gang den betalte fødselspermisjonen løper ut

-          Åpne opp for muligheten for å bytte deler av ikke-kvoterte fødselspermisjonen mot barnehageplass allerede fra 9 måneders alder

-          Legge til rette for subsidiert barnepass også i perioden utenom normal arbeidstid

-          Subsidiere andre tjenester i hjemme som avlaster oppgaver der kvinner i dag har hovedansvaret; vaskehjelp, innkjøp, hjelp til henting/levering i barnehage

Noen av forslagene er lite kontroversielle. Å kutte kontantstøtten er det flere som har tatt til orde for. Årsakene har variert fra at kontantstøtte hindrer integrering til at det hindrer likestilling. Når den betalte permisjonen er slutt og barnet ikke har fått barnehageplass tyr mange til kontantstøtte for å spe på familiens økonomi i månedene frem til barnehagestart. Noen velger også ikke å søke barnehageplass fordi de ønsker senere barnehagestart.

Det som likevel preger forslagene er at de legger til rette for å organisere seg bort fra barna. Jeg tror ikke det er veien å gå for fremtidens familiepolitikk.

Ja, det stemmer som de sier i rapporten at kvinner tjener mindre enn menn. Selv blant våre medlemmer; høyere utdannede økonomer, ser vi at kvinner, helt fra de søker sine første jobber, tjenere mindre enn menn (Likestilte økonomer? Econa). Barn er heller ikke noe sjakktrekk å få hvis man skal gjøre karriere. Selv om det ikke spiller en veldig stor rolle, forsterker det noe av skjevheten som allerede ligger der.Er løsningen allikevel å organisere seg bort fra barna? Stimulerer man til større arbeidsglede ved å gjøre det enklere å jobbe mer, men på bekostning av barna? Dette tror jeg ikke noe på.

Jeg tror dagens småbarnsforeldre har gått inn i rollen med åpne øyne – de vet at livet med barn innebærer strenge prioriteringer, travlere (og mer effektive) dager på jobb, søvnløse netter, og uendelig mye frustrasjon og glede over barna sine. Ja, noen ganger er det fint om noen kan hente barna dine i barnehagen fordi du må jobbe sent, men stort sett foretrekker de fleste å hente barna selv. For min egen del betyr det at jeg ikke har et minutt å miste når jeg haster ut døren på jobb for å hente i barnehagen, og oppleve gleden over et barn som kaster seg rundt halsen min i det jeg kommer i barnehagen.

Jeg tror forskerne undervurderer kvinner når de sier at de ønsker å «subsidiere andre tjenester i hjemme (…) der kvinner i dag har hovedansvaret». For mange er nok dette enda en sannhet, mange kvinner tar hovedansvaret hjemme, de vasker klær, lager middag og smører matpakke til barna. Men hoveddelen av norske familier deler på disse oppgavene. Hovedtrenden blant våre medlemmer er at begges karrierer prioriteres likt i parforhold, og da er det grunn til å tro at også byrden i hjemmet fordeler seg likt. Når de peker til Sverige som har innført skattefradrag for tjenester i hjemmet handlet dette om å gjøre en svart økonomi til hvit. Det har de klart. Skulle Norge innført det samme, må det være med den samme argumentasjonen. Ikke at det skal skape likestilling i norske hjem.

Fremtidens familiepolitikk må handle om å legge til rette for høy grad av yrkesdeltakelse fra begge kjønn, så lenge som mulig. Den må også handle om å legge til rette for å kombinere livet som foreldre, med livet på jobb. Det gjør man ikke ved å dytte foreldre i retning av å skulle organisere seg bort fra barna, men heller ved å legge til rette for en enda større grad av fleksibilitet i arbeidslivet. Digitalisering er det store moteordet for tiden. Fremtidens arbeidsliv vil se flere og flere digitale løsninger, både privat og på jobb. Kanskje det betyr at man ikke trenger å være fysisk tilstede på jobben så lenge – noe som betyr at man oftere kan levere barna senere eller hente tidligere? Kanskje man kan utnytte kvelder, også etter klokken 21, til å ta igjen det man ikke rakk mens man var fysisk tilstede på jobben.

Den beste måten arbeidslivet kan legge til rette for familier som vil prioritere jobb og familie er å gi oss bedre muligheter til å levere det som kreves, samtidig som vi kan bruke tid med barna våre.

Relaterte artikler