Skolens opplæring i personlig økonomi er for dårlig. Finans Norge støtter Econas funn i undersøkelse.

Mangel på kunnskap gir urealistiske forventninger til utbetalinger i pensjon. Mange forstår ikke hvilke konsekvenser dagens disponeringer gir for fremtidig utbetalinger.

I Econa-undersøkelsen finner vi en sammenheng mellom manglende økonomikunnskap og uansvarlig økonomisk adferd. Eksempler på relevant kunnskap er å vite hvilken låneform som vanligvis er dyrest og forskjellen på nominell og effektiv rente. Det er et gjennomgående trekk at de som svarer feil på disse kunnskapsspørsmålene, i større grad benytter kreditt, opplever å ha mindre kontroll på personøkonomien og flere oppgir å ha problemer med å betjene gjeld. Dette til kontrast fra synet om at de som pådrar seg (for) mye gjeld og kreditt, bevisst lever over evne eller er spesielt utålmodige.Hilde E. Johansen

"Finans Norge mener at skolens opplæring i personlig økonomi er for dårlig, og for tilfeldig,"  sier fagsjef Hilde E. Johansen.

Tror du manglende kunnskap er en viktig grunn til at stadig flere havner i økonomisk uføre i dag? Hvor skorter det eventuelt mest på kunnskapen?

De unge må forstå hvilke konsekvenser ulike økonomiske valg får, både kortvarige og langvarige. Kortvarige valg er eksempelvis å ha kontroll og oversikt. Langvarige valg kan være sparing til bolig og sparing til pensjon.

Personlig økonomi handler også om holdninger og atferd. Vi snakker gjerne om følgende trinn for å være det vi kaller “økonomisk kompetent”: 1. få endene til å møtes, 2. ha oversikt, 3. planlegge fremover, 4. velge produkter og 5. holde seg informert.

Økonomi må læres tidlig. Vi vet at dårlig økonomisk kontroll og styring går i arv. Opplæring er derfor viktig for å forebygge betalingsproblemer. Unge møter utfordringer når de flytter hjemmefra. Da gjelder det både å få kontroll og oversikt over dagligøkonomien og å skaffe egenkapital til bolig.

I dag må vi gjøre flere individuelle valg enn før, noe som innebærer større risiko. Eksempler her er sparing til bolig og til pensjon.

Alle disse elementene viser at økonomisk kunnskap blir stadig viktigere. 

De yngste under 30 år ser naturlig nok ut til å ha lavere økonomi-kunnskap enn eldre. Blant annet er det færre unge som vet hva inkasso er, eller hva ulike typer lån innebærer. Undersøkelsen viser også at det er de yngre som oppgir at de har minst kontroll på egen økonomi. I tråd med dette viser tall fra Finanstilsynet at mislighold av forbrukslån er mest utbredt blant unge personer og at forbrukslån blant unge har økt med 50 prosent siden 2005.

Hvordan vurderer du kunnskapen om og holdningene til dyre forbrukslån og kreditt blant unge i dag? Tror du de unge vil ta med seg eventuelle dårlige holdninger knyttet til privatøkonomien videre i livet? 

Kunnskap og holdninger blant unge varierer som for andre grupper. Flere oppgir at de lærer om dette hjemme. Erfaringen vår når vi snakker med unge er at de kjenner til fallgruvene ved kredittkort, men de ikke er klar over de økonomiske konsekvensene av høy rente, og å utsette å betale ned utestående beløp. Mange kjenner ikke til hva betalingsanmerkninger innebærer. 

Undersøkelsen om finansiell kunnskap i Norge 2016 (AksjeNorge, Finans Norge, Finansforbundet, Agderforskning med støtte fra Finansmarkedsfondet) viser, som i andre land, at unge, kvinner og de med lav utdannelse og inntekt har lavere kunnskapsnivå enn andre. Derfor er disse gruppene mer sårbare. Høyere kunnskap er relatert til høyere sparebuffer, mindre sannsynlighet for betalingsproblemer og større deltakelse i aksjemarkedet.

Ett område det ser ut til at få har tilstrekkelig kunnskap er pensjon. 4 av 10 oppgir at de synes pensjon er vanskelig å forstå og kun 20 prosent kjenner forskjellen mellom innskudds- og ytelsesbasert pensjon.

Hva er årsaken til den lave interessen og kompetansen innen pensjon tror du? Kan det ha noen konsekvenser for den enkelte om de ikke følger med eller forstår?

Det er utfordrende å skape interesse for å tilegne seg kunnskap om pensjon. Det er mange regler å forholde seg til, og flere endringer underveis med overgangsregler har ikke gjort det enklere. Som om ikke dette er nok, så er språket vanskelig. Finans Norge og livselskapene jobber med å forbedre dette slik at det blir mer forståelig og lanserte flere tiltak i høst. Spørsmål om pensjon må formidles slik at de det gjelder kjenner seg igjen og føler at det angår dem.   

Konsekvensene av ikke å følge med, når utviklingen går i retning av flere individuelle valg og den enkelte påtar seg større risiko, kan være store.

Statistikk viser at mislighold av gjeld har økt det siste året. Spesielt er dette tilfellet i Agder-fylkene og Rogaland. Oljekrisen og økende arbeidsledighet er en stor del av forklaringen.

Har du noen tanker om hvordan man skal unngå økende mislighold av gjeld i krisetider?

Dette kan ses fra tre perspektiv:

  • Bankene må gi robuste kredittvurderinger som tar høyde for økte renter og svikt i inntekter samt fallende boligpriser. Det ligger derfor en buffer i Finansdepartementets boliglånsforskrift med krav til egenkapital, avdrag og likviditetsreserve.
  • Kunden må ta innover seg at boligprisene kan falle og rentene stige. De må bygge buffere slik at de kan stå imot perioder med inntektsfall, samt betale uforutsette utgifter av en viss størrelse uten å ty til lån. Og ikke minst; ta tidlig kontakt med banken man frykter økonomiske problemer.
  • Myndighetenes; gjøre det mulig å etablere et privat kredittregister (på trappene).

Ifølge undersøkelsen opplever mange opplæringen innen personlig økonomi i skolen som svært dårlig eller dårlig (hele 56 prosent svarer dette). Kun 10 prosent svarer at økonomiopplæringen er bra eller svært bra. Her er generelt menn mer misfornøyde enn kvinner. 

Er du enig i at økonomiopplæringen er for dårlig i skolen? Hva kan eventuelt gjøres for å styrke opplæringen? 

Finans Norge mener at skolens opplæring i personlig økonomi er for dårlig, og for tilfeldig.

I mange tilfeller mangler lærerne kunnskap. Det finnes flere tilbud for å styrke lærernes kompetanse, men det er vanskelig å få dem til å komme på kurs. Dette må derfor forankres hos skoleledelsen. Sentrale aktører har opprettet “Skolemeny”, et nettverk og en egen nettside som henvender seg til lærere, med ressurser og bistand til undervisningen: www.skolemeny.no

Behovet for økonomikunnskap må presiseres tydeligere i læreplanene/kompetansemålene. Det var positive signaler fra Ludvigsen-utvalget, og stortingsmeldingen om innholdet i fremtidens skole.

Finansnæringen gjør også en viktig opplæringsinnsats 

  • Mer enn 60 banker og forsikringsselskaper samarbeider med skoler
  • 32.000 elever i ungdoms- og videregående skole fikk i fjor opplæring fra bankene gjennom samarbeid med Ungt Entreprenørskap.
  • Finans Norge samarbeider med Forbrukerombudet om web-appen Økonomilappen.no - med info om personlig økonomi tilpasset ungdom / unge voksne 

Finans Norge mener at:

  • Personlig økonomi er en viktig del av allmennutdanningen. I dag har dette for liten plass, og kommer for sent inn i grunnutdanningen. Opplæringen er for lite systematisk og for mye er opp til den enkelte skole.
  • Personlig økonomi bør inn i hele utdanningsløpet
    • Som obligatorisk kompetansemål i barneskolen
    • Som eget fag i ungdomsskolen
    • Med flere timer og på alle trinn i videregående skole. 

Les om Økonomiglede, Econas undervisningsprogram for ungdomsskolen