Snikinnføring av 48-timers uke

Det er svært uklart hvem som skal omfattes av den nye kategorien «delvis uavhengig stilling». Konsekvensen kan bli at mange får innført 48-timers uke som normal arbeidstid. Econa er opptatt av mulighetene for fleksible arbeidstidsordninger. Vår erfaring er imidlertid ikke at det er behov for å øke den normale arbeidstiden. Et slikt forslag er derfor ikke et svar på arbeidslivets behov. Det skriver adm. dir. i Econa, Tom Bolstad, i en kommentar til Arbeidstidsutvalgets rapport.

Flertallet i Arbeidstidsutvalget foreslår at det innføres en ny gruppe arbeidstakere som skal unntas fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Det er svært uklart hvem som skal omfattes av den nye kategorien «delvis uavhengig stilling». Konsekvensen kan bli at mange får innført 48-timers uke som normal arbeidstid.

I dag er ledende stillinger og arbeidstakere i «særlig uavhengig stilling» unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Det er helt klart at unntaket brukes i langt større utstrekning enn loven åpner for.

Flertallet i Arbeidstidsutvalget foreslår å møte den omfattende ulovlige bruken av kategorien «særlig uavhengig stilling» med å innføre en mellomkategori, en «delvis uavhengig stilling». Econa er for så vidt ikke fremmed for å diskutere en slik løsning. Det forslaget som foreligger nå, er imidlertid alt for uklart med tanke på hvem som skal være omfattet av en slik kategori og vil i realiteten innebære at en stor gruppe arbeidstakere får innført 48-timers uke som normal arbeidstid.

Den nye kategorien skal omfatte alle som har en stilling som:

-        Er ansvarsfull med noe selvstendig beslutningsmyndighet

-        I hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet utføres

-        I hovedsak bestemmer omfang på arbeidet, enten direkte eller gjennom myndighet til å delegere

Disse kriteriene vil ikke være enkle å praktisere. Hva betyr f.eks. «noe selvstendig beslutningsmyndighet»?

Det er bra at det må stilles krav til arbeidsavtalen om man har en slik delvis uavhengig stilling eller ikke. Når Arbeidstidsutvalget trekker den konklusjonen at et krav om avtale innebærer at arbeidstaker har mulighet til å ta et eksplisitt valg om man ønsker en stilling som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene eller ikke, er nok dette en overdreven tro på arbeidstakers forhandlingsposisjon. Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette ikke vil være det første en fersk i arbeidslivet vil trekke frem.

For Econa er det et grunnleggende prinsipp at all arbeidstid skal kompenseres, enten som lønn, ferie eller avspasering. Arbeidstidsutvalget følger tilsynelatende opp dette prinsippet. Det fremgår av forslaget at arbeidsavtalen til ansatte i delvis uavhengig stilling må inneholde bestemmelser om hvorvidt kompensasjon for overtid er inkludert i lønnen, eller om overtid skal kompenseres særskilt. Men hvordan kan man kontrollere at det er tatt hensyn til overtid ved fastsettelse av lønnen? Hvordan kan man kontrollere at overtid faktisk er inkludert i lønnen? Det vil være enkelt å slippe unna kravet om kompensasjon kun ved en bekreftelse om at overtid er inkludert i lønnen. Hva ville lønnen vært uten overtid ? Et minimumsvilkår må være at det fremgår hvor mye som anses som kompensasjon for overtid.

Når det gjelder hva unntaket skal innebære, foreslås det at ansatte i en delvis uavhengig stilling skal kunne ha en samlet ukentlig arbeidstid som ikke kan overstige 48 timer i gjennomsnitt i 16 uker, og at de skal ha minimum 8 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Dette er de eneste rammene som foreslås. Det innebærer at bestemmelsene tillater at det jobbes 7 dager x 16 timer = 112 timer. Et gjennomsnitt på 48 timer innebærer også at 48 timer vil kunne anses som den normale arbeidstiden. Dette er en utvidelse av dagens 40-timers uke og en snikinnføring av 48-timers uke.

Econa er opptatt av mulighetene for fleksible arbeidstidsordninger. Vår erfaring er imidlertid ikke at det er behov for å øke den normale arbeidstiden. Et slikt forslag er derfor ikke et svar på arbeidslivets behov.   

Kommentaren er også publisert i DN 13. januar 2016.

I etterkant av denne kommentaren, har både utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe (DN 15/1) og adm. direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke (DN 16/1) tatt til motmæle mot oss.
Se Econas motsvar "Econa ikke beroliget" her.

Relaterte artikler