Statsbudsjettet 2021: Savner satsing på bærekraft, næringsliv og forskning.

Her kan det gjøres mer for å bygge kunnskapslandet Norge. Og kunnskapen skal skape arbeidsplasser og verdiskaping, sa Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, i Econas frokostmøte om statsbudsjettet.

Debatt, statsbudsjettet 2021

Nina Riibe hadde invitert økonomene Thina Saltvedt og Idar Kreutzer til debatt med Econas sjeføkonom Tore Vamraak om statsbudsjettet fører oss ut av krisen.

Vamraak mener regjeringen også burde stimulert mer til næringslivsforskning, spesielt i en tid hvor dette ikke prioriteres høyt nok.

-Livslang læring er et satsingsområde for regjeringen, men jeg savner satsinger som sikrer at også høyt utdannede får kompetansepåfyll i løpet av sin yrkeskarriere, ikke bare satsing for de med lavere utdanning. Jeg mener regjeringen satser for svakt på næringsliv, forskning og livslang læring, sa Tore Vamraak.

Arbeidsledigheten må ikke få låse seg fast

Det er fare for at arbeidsledigheten skal låse seg fast. De langtidsledige må tilbake til jobb. På spørsmål fra administrerende direktør i Econa, Nina Riibe, om den den kritiske fasen med brannslukking er over, svarer Vamraak, at mange bransjer fremdeles sliter.

-Det umiddelbare sjokket er over. Nå har de fleste bedrifter kastet seg rundt, til en ny normal der hjulene går rundt. Men i enkelte bransjer, som luftfarten og reiselivet, ser det ikke ut som aktiviteten og inntektene kommer tilbake med det aller første.

Arbeidsledigheten kan låse seg fast. For de som jobber i næringer som sliter, kan det være riktig å søke seg til andre næringer. Dette krever en omskolering eller påbygg av kompetansen man allerede har. Her savner jeg tiltak, sier Vamraak.

Ekspansivt budsjett

Alle var enige om at det er positivt at budsjettet er ekspansivt, med en finanspolitisk stimulans. Dette er et budsjett som skal få oss ut av krisen, mente Idar Kreutzer. Han har også ledet regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, og er medlem av klima- og miljøministerens klimaråd.

-Det er fint at man har presset budsjettet innenfor handlingsregelen igjen. Dette sender et signal om både ønske, vilje og evne til å foreta reelle prioriteringer, sa han.

Regjeringen har tre mål samtidig: Vi skal nå ambisiøse klimamål, skape 25.000 nye arbeidsplasser årlig og arbeidsplassene må skape verdier.

Langt unna mål på karbonutslipp

-Vi er langt unna målet når det gjelder karbonutslipp, sa Thina Saltvedt, sjefanalytiker i Sustainable Finance i Nordea.

Men, alt er ikke mørkt. Høydepunkter finnes også. Og de finner vi i transportsektoren.

-Jernbanesatsingen er ett av dem, der vridningen går over til utslippsfri transport. Et annet er den grønne skipsfarten. Vi er verdensledende på å utvikle grønn skipstransport, og vi bør ta en viktig rolle i å bygge opp en næring rundt dette, noe som også vil skape flere arbeidsplasser, sa hun.

Blodet bruser

Få andre enn tidligere statssekretær i Finansdepartementet, Tore Vamraak, får blodet til å bruse når det er snakk om statsbudsjettet. Han har vært sentral i utformingen av statsbudsjetter i mange år. 

Norge står overfor tre kriser: Korona, oljeprisfallet og klimakrisen. Her er det behov for både kortsiktige og langsiktige svar. 

- Det er en positiv overraskelse at regjeringen selv i et krevende år som 2021 holder oljepengebruken innenfor handlingsregelens tre prosent. Men regjeringens budsjettforslag hviler på noen ganske optimistiske anslag fra Finansdepartementet som fort kan vise seg å ikke treffe. Eksempelvis har regjeringen lagt til grunn at arbeidsgiverne kommer unna med en negativ reallønnsvekst på 1,3 % for alle arbeidstagere, sier Vamraak. 

Statsbudsjettet for 2021 har moderate skattelettelser kombinert med moderate skatteskjerpelser av avgifter. 

-Regjeringen skjerper skatten på de aller dyreste boligene og hyttene og reduserer formueskatten på arbeidende kapital. Dette reduserer favoriseringen av investeringer i luksusforbruk til fordel for investeringer i næringsvirksomhet. Dette er bra for landets verdiskaping, sa Vamraak. 

Ikke spesielt grønt – Norge må ikke henge etter

Hvordan kan statsbudsjettet føre en god klimapolitikk, var et spørsmål fra seerne. 

-Da må klimapolitikk ligge som en viktig hovedbærer i budsjettet, det gjør det ikke i dag, sa Thina Saltvedt, som også er medlem av fagrådet i Circular Norway og sitter i klima- og miljøministerens klimaråd. 

-Vi er ikke der i dag har vi har et helhetlig grønt budsjett, selv om satsingen på klimapolitikk er rekordhøy. 

Saltvedt mener vi må få opp farta hvis vi ikke skal henge etter nabolandene på klimatiltak. 

-Mange av nabolandene kommer opp med ideer og satser på næringer som vi egentlig kan ta tak i og bli gode i. Karbonfangst og lagring og offshore vind er noe både Storbritannia, Sverige og Danmark satser på. Vi har dårlig tid, og har nok sett på dette som trygge sektorer der vi kan bruke vår kompetanse fra oljesektoren. Men dette gjør faktisk andre land også. Skal vi være ledende på dette må vi få opp farta, sier Saltvedt. 

Populære tiltak vinner?

Betydningen av bærekraft er ikke noe som går over, tvert imot. Denne fella må ingen bedriftsledere gå i, mente alle tre. Derfor er spørsmålet om hvordan budsjettet ser ut etter at Stortinget har behandlet det. 

-Vi frykter de mer populære tiltakene er de som vinner i en stortingsbehandling, nå opp mot et valg. Dette er vi bekymret for. Vi håper de langsiktige tiltakene blir lagt vekt på, dette blir det store spørsmålet, avsluttet de med.

Fikk du ikke med deg vårt digitale frokostmøte om statsbudsjettet kan du se opptaket her: Dette mener ekspertene om statsbudsjettet 2021