Svaret er ikke færre konsulenter

Konsulenter er blitt det nye skjellsordet for Arbeiderpartiet. I sitt forslag til partiprogram skal konsulentbruken kuttes, og i sitt alternative statsbudsjett for 2021 følger partiet opp med å kutte hele 2,4 milliarder i konsulentbruken over natten. Halvparten av beløpet skal brukes til nye faste ansettelser i staten.

Tore Vamraak, sjeføkonom i Econa

Det finnes gode og dårlige innkjøp av konsulenttjenester. Når en statlig virksomhet ikke vet hva den skal ha og overlater til konsulentene å definere problemstilling og omfang kan det fort bli dyrt for staten og skattebetalerne. Da er det ikke konsulentene, men innkjøpsprosessen som er problemet. Problemet med dårlige anskaffelsesprosesser i offentlig sektor har Econa og Akademikerne vært opptatt av i lang tid. 

Econa har mange medlemmer som er konsulenter og som bidrar til en bedre offentlig sektor. Våre økonomer stiller ikke bare opp med sin arbeidskraft, men også med en kompetanse og et nettverk i konsulentfirmaet som gjør dem langt mer effektive enn ved å jobbe alene hos klienten. Det fagmiljøet som de beste konsulentfirmaene kan tilby vil det være svært dyrt og krevende for en statlig virksomhet å bygge opp internt. 

Når en statlig virksomhet ønsker å få gjort noe som den selv ikke har kompetanse på er det ofte langt billigere å hyre inn en konsulent for et avgrenset oppdrag enn å ansette en person på fast ansettelse. Med det solide stillingsvernet som er i staten gir konsulentfirmaene også en fleksibilitet som har en verdi for de statlige virksomhetene. 

Det kan være populært i enkelte miljøer å utpeke konsulenter til syndebukk. Det gjelder både når ledelsen ikke vil eller tør ta ansvar for sine beslutninger og når det skal finnes enkle, ugjennomtenkte budsjettkutt. Både offentlige og private virksomheter bør tenke godt gjennom hvilke oppgaver som best kan løses av egne ansatte og hvilke som best kan løses av konsulenter. Svaret behøver ikke bli at færre oppgaver skal løses av konsulenter.