Tar fjernvarmen nærmere kunden

Fjernvarme gir oss allerede viktige energi- og miljøgevinster. Men selve leveransen – fornybar energi i form av varmt vann i kraner, gulv og ovner – er i ferd med å komme nærmere kunden på kundens premisser. Denne kundevennlige utviklingen skal siviløkonom Knut Inderhaug, direktør for forretningsutvikling i Hafslund Varme, lede for Norges største fjernvarmeselskap.

Et lynkurs i fjernvarme: I Oslo har Hafslund Varme 12 sentraler som produserer og distribuerer varmt vann ut i et lukket anlegg bestående av 60 mil med rør. Hovedkilden til energien er spillvarme fra energigjenvinning av avfall hos Oslo kommunes anlegg for avfallsforbrenning, og varme hentet fra kloakken under Oslo via enorme varmepumper - også det i lukkede systemer.

Når det varme vannet når fram til de 5.000 kundene i Oslo, veksles energien over til kundens interne systemer og blir til varmt vann til oppvarming og varmt tappevann for 200.000 innbyggere og arbeidstakere i Oslo. De siste årene har fjernvarmen i Oslo vært tilnærmet helt fornybar med en fornybarandel på 99 prosent.

Veien til fjernvame 2.0

I dag slutter Hafslund Varmes leveranse når fjernvarmen kommer fram til kundesentralen i kjelleren i kundens bygg. Knut Inderhaug leder en forholdsvis fersk avdeling i selskapet som skal utfordre dette, hvor fokusområdene er forretningsutvikling, IT, rammevilkår og miljø. 

– Fjernvarme er framtidsrettet. Hafslunds fjernvarmenett bidrar til å styrke forsyningssikkerheten i Oslo, det bidrar til renere luft for hovedstadens befolkning, og samtidig bidrar systemet til bedre utnyttelse av energien i det kretsløpsbaserte systemet for avfallshåndtering i byen. Fjernvarme utnytter energi som ellers ville gått til spille.

– Vår holdning er at utbygging av kollektive og miljøvennlige systemer også er det mest rasjonelle samfunnsøkonomisk sett, de store byene må benytte seg av de ressursene de allerede har, i stedet for å designe enkeltsystemer som er suboptimale, sier han.  

– Samtidig må jeg innrømme at vår nærhet til sluttbruker i dag ikke alltid gjenspeiler at teknologien er framtidsrettet, verken når det gjelder smart teknologi eller sluttbrukernes forventinger og brukeropplevelse, sier han.  

Målet er at Hafslund Varme snart kan tilby kundevennlige løsninger som gjør at husstander kan styre temperaturen gjennom døgnet på en smartere måte, og at man da får et godt samspill mellom leverandør og sluttkunde.  

– Vi ønsker rett og slett å komme ut av kjelleren og inn i hver enkelt boenhet for å kunne tilby våre sluttkunder et bedre produkt, sier Inderhaug. 

– Vi står foran betydelige endringer i energibransjen, og fellesnevneren for forbedringene dette vil gi våre kunder er digitalisering. Alt vi gjør - og håper å gjøre på litt lengre sikt - for å drifte vår produksjon optimalt og komme nærmere våre sluttkunder, forutsetter nye digitale løsninger hvor vår avdeling har ansvaret. Det er derfor IT henger så tett sammen med forretningsutvikling.  

Det er snart to år siden han fikk ansvaret med å lede avdelingen for forretningsutvikling. Han begynte karrieren i Hafslund som internkonsulent på konsernnivå i 2010, før han i 2012 ble direktør for salg og måling. Avdeling Forretningsutvikling består av ham, en forretningsutvikler, og en leder for hvert av områdene IT, rammevilkår og miljø. 

– Vi er en gruppe som trekker på ressurspersoner i andre avdelinger i fjernvarmeselskapet og i andre Hafslund-selskaper. Endringene som vi bidrar til å skape involverer gjerne teknikere, økonomer og kolleger fra produksjonsavdelingen. Veien fra en ide til en test, og eventuell iverksetting, skal være kort i Hafslund. Vi jobber derfor etter Lean startup-modellen. Dette er en veldig hensiktsmessig metode for innovasjon, som verken krever lang planlegging eller store kalkyler. 

Hafslund i samfunnet

Når vi først forsøkte å få kontakt med Inderhaug, var han opptatt på en stor konferanse i regi av miljøorganisasjonen Zero. Det er ansvaret for rammebetingelser og miljø som gjør at slike arenaer er en sentral del av stillingsbeskrivelsen. 

– Slike konferanser er viktige av flere årsaker. Vi får innsikt i nye muligheter og et tidlig innblikk i hvordan politikere og organisasjonene vil påvirke rammebetingelsene. Samtidig kan vi dele vår kunnskap om hva som kan gjøres i dag og hva vi planlegger å gjøre framover. 

Hafslund Varme er et levende eksempel på at det er næringslivet som i praksis vil være leverandørene av en mer bærekraftig framtid. 

– Samfunnet rundt oss, og våre kunder, driver selskapet fremover gjennom sine krav og ønsker. Vi er i en kontinuerlig konkurransesituasjon, hvor vi må samarbeide med utbygger i det enkelte prosjekt. Våre interessenter ønsker fleksible, kundevennlige og miljøvennlige termiske energiløsninger innenfor varme og kjøling, og det skal vi levere, sier han. 

– Jeg vil berømme de store utbyggerne i Oslo for å ha et perspektiv som er både langsiktig og ansvarlig. De innehar en stor intern kompetanse innen energi, samtidig som de ser at de gode løsningene kommer gjennom samarbeid, avslutter Inderhaug. 

Mini-CV for Knut Inderhaug

MSc og Siviløkonom innen Bedriftsøkonomisk Analyse og Finans fra Høgskolen i Sør-Trøndelag 2006. Begynte som rådgiver i Orkla Finans, deretter i Hafslund fra 2010. Først analytiker for kontinuerlige forbedringer på konsernnivå. Direktør for Varmesalg fra 2012 til 2015. Nå Direktør for Forretningsutvikling i Varme.

Dette er Hafslund Varme

Norges største leverandør av fjernvarme. Representerer om lag 36 prosent av all produsert fjernvarme her i landet, og dekker 20 prosent av varmebehovet i Oslo. Ved utgangen av 2016 var en bygningsmasse tilsvarende cirka 883 boligblokker, 3300 eneboliger og rekkehus, samt 1100 næringsbygg, herunder skoler, offentlige og kommunale bygninger, tilknyttet Hafslunds fjernvarmenett. Fjernvarmen reduserer årlig forurensning tilsvarende utslipp fra over 150 000 biler som hver kjører 15 000 km i Oslos gater.

 

 BeslutningstakerneI artikkelserien «Beslutningstakerne» forteller medlemmer av Econa hvilken rolle de har i virksomheter som står overfor megatrender som teknologisk utvikling, klima, fremveksten av nye økonomier, urbanisering og demografiske endringer. Og hvordan de påvirker beslutninger som får stor betydning for bedriften og samfunnet. Les om flere beslutningstakere.