To veier til å få flere kvinnelige toppledere i norsk næringsliv

Topplederstillinger i norsk næringsliv domineres av menn. Er løsningen at kvinner må velge det samme som menn? Nei, sier Tom Bolstad.

Av Tom Bolstad 

I de siste ukene har jeg lest side opp og side ned i avisene om hvor få kvinnelige toppleder vi har i norsk næringsliv. Jeg innledet også på et arrangement forrige uke, i regi av Bærum Høyre, for å debattere hvorfor det er så få kvinner i toppen. Det er mange årsaker til hvorfor situasjonen er som den er, og når vi skal lete etter løsningene er det lett å ta tak i den mest opplagte årsaken. 

Den mest opplagte årsaken er at jenter og kvinner velger annerledes enn gutter og menn helt fra første studiedag. At det er slik bekrefter Econas medlemsundersøkelser. Menn og kvinner velger ulike utdanninger, ulike fag, ulike arbeidsgivere og stillinger. I det store og hele velger menn en vei som gir dem en CV skapt for å bli rekruttert som toppledere av andre menn. Det står derfor all respekt av de få kvinnene som i dag har nådd toppen ved å ta opp konkurransen på mennenes hjemmebane.

Skal man få enda flere kvinner inn i toppen av norsk næringsliv, er den nærliggende løsningen derfor å få flere kvinner til å velge likere det mennene gjør. Men er det egentlig det vi ønsker?

Jeg tror ikke det er en god løsning å overtale kvinner til å ta valg de innerst inne ikke ønsker, og er det ikke slik at de valgene kvinner gjør i dag, gir dem kvaliteter som toppen av norsk næringsliv bør etterspørre? Vi bør kanskje heller verdsette kvinner for at de tar andre valg enn mennene.

Med dette som utgangspunkt blir det viktig at de som rekrutterer, erkjenner at vi trenger flere kvinner i ledelsen fordi de representerer noe annet enn menn, nettopp fordi de har gjort noen andre valg og har en kompetanse som bør verdsettes i lederposisjoner. Vi trenger vel egentlig ikke enda flere kandidater (menn og kvinner) med samme bakgrunn og som har gjort samme valg som det dagens mannlige ledere har.