Tvilsom økonomprognose

Aftenposten skrev 7. januar at SSBs framskriving er at det blir 47.000 for mange med mastergrad i økonomi i 2030. Riktig tall er 38.000, men forsker Ådne Cappelen i SSB har også sagt at framskrivingene er usikre.

Et annet viktig moment som Cappelen nevner er at økonomer for eksempel kan være lærere. Økonomer er som poteten og kan brukes i de fleste jobber som ikke er profesjonsbeskyttet. Det skyldes at økonomutdanning på masternivå gir gode basiskunnskaper og evne til å tilegne seg kunnskap på meget høyt nivå. Dette er viktig i framtidens arbeidsliv.

De siste tiårene har det vært en eksplosiv vekst i antallet utdannede økonomer, uten at det har ført til økt arbeidsledighet i gruppen. NIFUS siste kandidatundersøkelse fra 2011 viser at masterutdannede økonomer er helt i tet blant utdanningsgruppene når det gjelder å få relevant jobb. Sammenlikner en Teknas og Econas lønnsstatistikk er det bedre lønnsutvikling for økonomer enn ingeniører i privat næringsliv. 

Det er ille når ungdom etter et langt utdanningsløp ikke får en relevant jobb, men dette gjelder i svært liten grad masterutdannede økonomer. Vi tror heller ikke køer av arbeidsledige økonomer blir noe samfunnsproblem i fremtiden.

Ungdom som ønsker en utdanning som både er faglig spennende og gir gode jobbmuligheter, bør absolutt ikke la seg skremme fra en master i økonomi. Økonomer er fleksible og har egenskaper som gir stor omstillingsevne, som med stor sannsynlighet vil bli en enda viktigere egenskap i framtiden.