Ulike eksamensordninger slår urettferdig ut

Mange kan nok huske en lærer på barneskolen som alle likte. Man likte henne ikke fordi hun var så snill. Nei, man likte henne fordi hun var rettferdig, og gjorde et poeng av at alle skulle vite hvor grensene gikk. Econa Student skulle ønske det var litt mer sånn på universitets- og høyskolenivå.

Dagens system gjør det mulig for studentene å gjennomføre flere forsøk på samme eksamen. I tillegg varierer praksisen voldsomt for det som i stammespråket kalles «konting», kort for kontinuasjonseksamen.

Dette er ikke effektivt verken for den enkelte eller samfunnet. Eksamensordningen må bli lik og mer rettferdig.

Stryk eller syk

Utgangspunktet for en konteeksamen er at studentene skal få en ny sjanse om de stryker eller blir syke på eksamensdagen. Det er en fornuftig grunntanke, ettersom det er lite samfunnsnyttig å la noen bruke tre år på å skaffe seg en utdanning, for så å nekte dem å fullføre studiene fordi de stryker på den siste eksamenen.

Samtidig er ikke dagens situasjon holdbar. Konteeksamen, som burde være unntaket, har blitt normen for mange. Det er ikke slik at det bare er studenter som har strøket eller vært syke som konter. Mange benytter seg av muligheten til å utsette eksamen og forsøke på nytt mange ganger. Det har ført til en kultur hvor studenter som allerede har fått en C eller B melder seg opp i konteeksamener for å prøve å sikre seg en B eller A i karakterboken. Over tid bidrar dette til å skape en skjevhet i karakterkravene ettersom de beste karakterene da ofte deles ut til studenter som har tatt samme eksamen både to og tre ganger.

Ulik praksis

Econa har undersøkt hva som er praksis for konteeksamen på bachelornivå for økonomi og administrasjon på høyskoler og universiteter i Norge. Det viser seg at flere utdanningsinstitusjoner gir studentene muligheten til å melde seg opp til konteeksamen kort tid etter ordinær eksamen, mens andre ikke gir mulighet til å ta ny eksamen før neste ordinære eksamen. En rekke institusjoner gjør det også mulig å gjøre det en kaller for en «strategisk kont», som gir studenter muligheten til å stryke taktisk på en eksamen for å få mer tid til å lese.

Denne ulikheten gjør at studenter som har mulighet for konteeksamen, eller som gjør en strategisk kont, kan forbedre karaktersnittet sitt før fristen til å søke master 15. februar. Noen studenter får dermed et konkurransefortrinn fordi de rekker å pynte på snittet sitt før opptaksfristen. Bachelorstudenter på BI, NHH, NTNU kommer dårligere ut fordi de ikke har denne muligheten.

I tillegg gir en slik varierende praksis noen studenter mulighet til å pynte på karaktersnittet før de søker internships og jobb.

Bruker lengre tid på å bli ferdig

Kontekulturen er en av faktorene som kan bidra til at bare 37 prosent av bachelorstudentene i økonomi fullfører graden på normert tid. Det viser seg for eksempel at mange flere bachelorstudenter på NHH nå fullfører på de normerte tre årene etter at NHH innførte strengere krav for konting. Bare mellom 2014 og 2016 økte andelen bachelorstudenter som fullførte på normert tid fra 52 prosent til 58 prosent.

Econa mener derfor at muligheten for konteeksamen bør begrenses, og at det kun bør gis ett forsøk på å «konte» i et allerede bestått fag, der den beste karakteren blir stående. Dette vil sikre at studentene får incentivet til å stille mer forberedt til eksamen, og det vil bidra til å samordne konteregelverket ved de ulike lærestedene.

En lik ordning som begrenser muligheten for kont er ikke streng, men rettferdig.