Unyansert av NOKUT om karaktergivning

Econa tok tidlig til orde for å teste ut nasjonale deleksamener i noen utvalgte basisfag på bachelornivå. Vi mener fortsatt at dette er et godt tiltak som kan bidra til å kalibrere karaktergivingen på tvers av institusjonene, men det er viktig at vi har fagmiljøene med oss i prosessen. NOKUT krever kvalitet av institusjonene, da må det gjelde tilbake også. Skjerp dere NOKUT, ellers spolerer dere en viktig debatt på formalia!

Nylig presenterte NOKUT notatet «Konsistente karakterer – Er en A en A?». Notatet setter fingeren på et viktig tema, nemlig det faktum at det er ulik praksis i karaktersetting fra skole til skole. Vi mener det er synd at NOKUT ikke benytter datagrunnlaget de har tilgjengelig og presenterer dette på en balansert måte. Slik det presenteres nå virker notatet mot sin hensikt hvis man ønsker å ha fagmiljøene med seg i et felles løft for å få rettferdig og lik karaktersetting.

Diskusjonen om ulikhet i karaktersettingen er ikke ny, og det har de siste årene vært et tema som har vært viet mye oppmerksomhet. Likevel uteblir de store resultatene. En A er ikke en A, og en F er ikke en F. Det er kanskje fordi utfordringen ligger hos de mindre aktørene med lavest inntakskrav, som kjemper sin daglige kamp for å overleve i et system som premierer gjennomstrømning.

I Norge har vi et såkalt kriteriebasert karaktersystem. Det vil si at vurderingen av studentenes prestasjoner skal knyttes opp mot bestemte faglige kriterier og ikke opp mot hvor gode andre studenter er. Kriteriebasert vurdering kan i praksis bety at man innenfor noen studier, institusjoner og kull får veldig store andeler A eller F. Det er ingen garanti for at kriteriebasert vurdering vil føre til en normalfordeling av karakterer. Med lokal sensur vil man uansett hvor mye man vil det eller ei, preges av nivået på de oppgavene man har lest tidligere.

Derfor har det de siste tre årene vært kjørt piloter med nasjonal deleksamen og nasjonal sensur innen bachelorutdanningene i sykepleie, grunnskolelærer og regnskap og revisjon. Resultatene har vært interessante å følge. Innen årsregnskapseksamen i regnskap og revisjon, som ligger oss nærmest, har resultatene endret seg betydelig fra år til år. Særlig skilte det første året (2015) seg fra de to neste. Da er det merkelig at NOKUT baserer notatet sitt på nettopp kun dette ene året, fremfor å aggregere tallene fra de tre årene. Dette ville gitt et modifisert og mer riktig bilde, og vi hadde sluppet en polarisert debatt basert på misvisende fakta. Det skaper irritasjon i fagmiljøene og reduserer viljen til å gjennomføre nettopp denne type piloter, som er viktig for fagutviklingen.