Utdanning – fornuft eller følelser?

Hver vår må mange ungdommer gjøre et valg som vil påvirke dem resten av livet: Skal de studere? Og i så fall hva? Hvilke råd bør de få?

For noen år siden var trenden at de unge skulle følge drømmene sine og velge det de synes var mest interessant – velge noe de hadde indre drivkraft for. Helst skulle de virkelig brenne for noe før de begynte å studere det. Og de skulle ikke skule så mye til verken formelle grader eller arbeidsmarkedets behov. Dette underbygdes gjerne med å si at det uansett ikke er mulig å vite hvilken kompetanse som er i vinden når utdanningen er over. 

Men heldigvis har trenden snudd. De siste årene viser tallene fra Samordna opptak at unge velger helsefag, realfag og lærerutdanningene. Særlig stor var økningen i fjor til studier som sykepleier og vernepleier.

Unge søker seg også til realfag og til mattetunge fag som teknologi og økonomi. Dette er gledelig. Det er lett å bygge opp om myter om at alle unge vil bli fotballspillere, studere media og ønsker seg et liv foran TV-kamera. De mest talentfulle kan også gjøre det, men de er relativt få. Sannheten er at studentene velger fag som samfunnet utvilsom kommer til å trenge i fremtiden. De velger trygghet.

Ifølge NHO vil vi i årene fremover fortsatt ha behov for kompetanse innenfor realfag og teknologi, særlig innenfor bransjer som elektro, maskin og bygg. Selv om det nok føles tungt for enkelte sivilingeniører og høyt utdannede økonomer i bedrifter tilknyttet oljevirksomheten i disse dager, viser de store tall at vi utdanner for få på masternivå i Norge sammenlignet med f.eks. Sverige og Tyskland. Så selv om det kladder litt nå, så er fremtidsperspektivene gode for de med lang utdannelse.

Econas lønnsstatistikk og medlemsundersøkelser viser at høy utdannelse også er lønnsomt. De ekstra årene som en mastergrad tar, lønner seg flere ganger. Ikke minst interessant er det at økonomer med mastergrad jevnt over er mer fornøyd med jobben sin enn de med bachelorgrad. Kort sagt får masterutdannede bedre nytte av utdanningen og de føler at de behersker arbeidsoppgavene bedre.

Det er selvfølgelig vanskelig å vite hvilke jobber det er behov for flere år frem i tid. Til en viss grad er det riktig, i alle fall i tider med store konjunktursvingninger. Men det er ikke irrelevant hva du studerer. Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) undersøker jevnlig hvordan det har gått med nyutdannede. Det er selvsagt variasjoner, men et klart funn er at det for eksempel en stabil tendens til at blant dem som har studert humaniora og estetiske fag, er ledigheten høyere enn for de med mastergrad i økonomi. Produktivitetsutvalget peker på akkurat disse utfordringene. Det er for få som tar mastergrad i Norge, og av de som tar mastergrad er det for mange som studerer innenfor områder som er skreddersydd for en jobb i det offentlige.

Det er vanskelig å gi unge råd om studievalg. Etter de siste års resultater av Samordna opptak er jeg i tvil om de trenger råd. Mye tyder på at de klarer å gjøre gode valg selv, og til syvende og sist må de ta sine egne valg. Det vi kan gjøre er å påpeke at valget bør baseres på enn viss grad av realisme. Vi vet at det er lurt å velge fag som er etterspurt i markedet. Det er også lurt å velge fag som i tillegg er anvendelig i flere bransjer og sektorer. Rådet må i så fall være å velge med hjerte, men ikke uten hode.

Artikkelen er publisert i Ukeavisen Ledelse 4. mars 2016.