Utvidet adgang til permittering

Regjeringen har forslått å endre reglene om permittering slik at samlet tid en arbeidstaker kan være permittert utgjør 52 uker. I denne perioden vil den permitterte ha rett til lønn og dagpenger.

Permitteringer benyttes ofte som alternativ til oppsigelse ved midlertidige driftsinnskrenkninger og driftsstans. Permitteringer skiller seg fra oppsigelser ved at ansettelsesforholdet ikke opphører, arbeidsavtalen består under permitteringen. Ved permittering løses arbeidstaker midlertidig fra sin arbeidsplikt, samtidig som arbeidsgiver løses midlertidig fra sin lønnsplikt. Arbeidstakeren har en rett og plikt til å tre inn igjen i arbeidet når permitteringstiden er over, og samtidig gjeninntrer arbeidsgivers plikt til å betale lønn.

Vilkår for permittering

Arbeidsgivers adgang til å permittere er ikke lovregulert, men bygger på langvarig praksis. En rekke tariffavtaler har også regler om permittering.

Av praksis følger at tre vilkår må være oppfylt for at arbeidsgiver skal anses å ha hjemmel til å permittere arbeidstakere:

  1. Virksomheten må ha en saklig grunn til å gå til permitteringer.
  2. Permitteringen må være nødvendig.
  3. Permittering må være midlertidig.

I vilkårene om at permittering må være saklig og nødvendig ligger at ordinær drift må være hindret slik at arbeidstakerne ikke kan sysselsettes som normalt. Driftshindringen må skyldes forhold utenfor virksomhetens kontroll. Dette vil typisk være tilfelle ved en vesentlig svikt i ordretilfang.

I vilkåret om at permittering skal være en midlertidig løsning ligger at dersom det er sannsynlig at driftshindringen antas å være varig, er det ikke anledning til å gå til permittering. Arbeidsgiver må i disse situasjonene heller vurdere om det er nødvendig å gå til oppsigelse av de ansatte.

Utvelgelsen av hvilke ansatte som skal permitteres må videre bygge på saklige kriterier. Vanlige kriterier er ansiennitet, kompetanse og sosiale hensyn. Ansiennitetsprinsippet vil være sentralt ved utvelgelsen. Det kan også være saklig dersom arbeidsgiver ved utvelgelsen vektlegger hvilken kompetanse en trenger for å snu eller avhjelpe den vanskelige situasjonen.

Arbeidstakere som utvelges til permittering skal varsles skriftlig før permitteringen iverksettes. Varslingsfristen er 14 dager.

Permitteringens lengde

Permitteringslønnsloven regulerer arbeidsgivers lønnsplikt i permitteringsperioden. Videre har arbeidstakere som er minst 50 % permittert rett til dagpenger fra folketrygden i de delene av permitteringsperioden som arbeidsgiver ikke har lønnsplikt. Etter gjeldende rett har arbeidsgiver lønnsplikt de første 10 dagene av permitteringsperioden. Den permitterte arbeidstakeren kan deretter motta dagpenger fra folketrygden i en periode på maksimalt 30 uker i løpet av en 18 måneders periode.

Regjeringen foreslår nå å endre reglene slik at samlet tid en arbeidstaker kan være permittert med lønn og dagpenger utgjør 52 uker.

Endringene består i å utvide perioden den permitterte har krav på dagpenger fra 30 til 49 uker. Samtidig foreslås det å utvide arbeidsgivers lønnsplikt med 5 dager.

Dersom endringene vedtas vil arbeidsgiver først ha en lønnspliktperiode på 10 dager. Deretter vil den permitterte arbeidstakeren har krav på dagpenger i 30 uker. Etter disse 30 ukene vil det inntre en ny lønnspliktperiode på 5 dager. Deretter vil den permitterte arbeidstakeren på ny ha krav på dagpenger i inntil 19 uker.

Ved utløpet av permitteringsperioden har arbeidstaker rett til å komme tilbake til arbeid, og da også rett til ordinær lønn fra sin arbeidsgiver.

Endringene er forventet å tre i kraft fra 01. juli i år.

 

Christopher Viland, advokat i Econa