Økonomen som vil drive startup-fabrikk

At et slikt oppstartsselskap kan lykkes, har ifølge Mørch sammenheng med at de etablerte selskapene innser at startups er bedre enn dem på innovasjon.

– Sammen danner vi et team som hjelper selskapene til å lansere nye produkter, tjenester og forretningsmodeller raskere og billigere, forklarer 28-åringen.

Målet er likevel at Braver ikke bare skal være et konsulentselskap:

– Vi skal også spinne ut egne oppstartsbedrifter for egen regning og risiko. Målet er rett og slett å bli en startup-fabrikk som tar egne konsepter hele veien fra idé til marked.

Alle dører åpne

At han valgte Norges Handelshøyskole og økonomistudier, var ifølge Mørch ikke et utslag av at han visste hva han skulle bli. Snarere tvert imot.

– Jeg valgte økonomistudiet fordi det holdt alle dører åpne, sier han.

Hadde du da i tankene at det var Braver du skulle drive med?
– Det ble i hvert fall fort tydelig for meg hva jeg ikke skulle gjøre. Det gikk bare et tosifret antall forelesningsminutter før jeg innså at regnskap ikke var noe meg, for eksempel, svarer han og fortsetter:

– Det ble til at jeg brukte store deler av studietiden på å starte startups, feile og lære av feilene. Etter hvert etablerte jeg også oppstartskurset Early Stage for å lære andre studenter å starte sine egne ting. Så ballet det på seg.

På hvilken måte er økonomiutdannelsen nyttig i jobben din nå?
– Godt spørsmål. Som daglig leder er jeg på mange måter kontrolltårnet på flyplassen; den som skal allokere tid, penger og ressurser til de forskjellige prosjektene. I tillegg er utdannelsen naturligvis nyttig til konkrete oppgaver som å styre likviditet, bedømme markedspotensial og forretningsmodeller, samt generelt å forstå hvordan et selskap fungerer, svarer han.

Vanlig jobb i tre måneder

Heller ikke møtet med arbeidslivet ble helt som vanlig for en med mastergrad fra NHH. Jacob Mørch gikk riktignok rett til et konsulentselskap, men etter tre måneder sa han opp.

– Det er den eneste vanlige jobben jeg har hatt. Men jeg innså raskt at Jeg ikke hadde noen kontroll over egen tid eller hva jeg skulle fokusere på, forklarer han.

Var det ikke skummelt å hoppe, nesten rett fra lesesalen og med fullt studielån?
– Det har aldri vært et sted og en tid og et samfunn hvor det er mindre risikabelt å starte noe selv. Narrativet om høy risiko i entreprenørskap er ikke appliserbart i Norge i 2021. Nedsiden er ekstremt liten, og oppsiden ekstremt høy. Innen software er marginalkostnaden så å si null, og du kan nå et globalt marked på ett klikk, svarer han.

Handler om incentiver – og kultur

Når Braver jobber ute hos etablerte selskaper, danner de alltid team med noen av bedriftens egne medarbeidere. Disse samarbeidene har vist Mørch at det ikke er ideene det skorter på i Bedrifts-Norge.

– Vi skal aldri grave lenge før det flommer over av gode tanker og ideer. Problemet er at bedriftene ikke har noen kultur for å prøve og feile, og ingen forståelse for det startups lever av og for: Å kunne eksperimentere raskt og billig, sier han.

Jeg valgte økonomistudiet fordi det holdt alle dører åpne.

Hva er de viktigste egenskapene for å lykkes med det dere gjør?
– Mot til å ta sosial risiko, svarer Jacob Mørch.

– I profesjonelle miljøer er det tryggere å bøye hodet enn å stikke seg frem. Si at du jobber i «Stort Selskap X» og får en genial innovasjonsidé. Da er det veldig få organisasjoner som har incentiver for at du skal jobbe videre med den ideen. Snarere tvert imot. De aller fleste innovasjoner feiler. Og da blir du gjerne straffet, av og til økonomisk, og enda oftere sosialt og anseelsesmessig. Hvis innovasjonen mot formodning lykkes, har du heller ingen oppside, utdyper han.

Og legger overhodet ikke skjul på drømmen.

– Som gründer jobber du kanskje med 10 caser i løpet av livet. Hvis du treffer skikkelig, trenger du bare å treffe på én av dem. Det er svært motiverende.