Pålogget «døgnet rundt», men sover nesten aldri dårlig

Som senior porteføljeforvalter og leder for allokering og globale renter i Storebrand er det nærmest aldri en rolig dag på jobb for Olav Chen.

– Det er alltid et marked å følge med på. Selv om det er stengt her hjemme, kan mye skje andre steder, sier han, og fortsetter:

– USA er utvilsomt det viktigste markedet. Det skjer gjerne mye rundt stengning av børsene klokken 22.00 norsk tid, og det blir alltid en kveldsøkt. Det kan også skje ting vi må følge med på midt på natten. Det blir med andre ord en livsstil, sier han med et smil.

Ifølge Chen jobber han ofte 24/7, og etter pandemien merker han et enda større trykk:

– Før var jeg mye fysisk til stede på jobben og fikk en mer naturlig avslutning på dagen når jeg reiste derfra. Så gikk vi over til å være mer digitale og mer på hjemmekontor som er rigget opp tilsvarende som kontoret, og vanen med kveldsøkt er tatt med videre og er vanskeligere å legge fra seg. Nå når vi går mot en mer normalisert hverdag, blir det en hybrid – med både fysiske møter óg mer digital tilstedeværelse, forklarer han.

Sterkt engasjement 

Selv om jobben krever sitt, håndterer han presset med tilsynelatende stor ro.

Du virker ikke utpreget stresset, tross ansvaret. Hender det at du sover dårlig?
– Det hører til sjeldenhetene, men under finanskrisen i 2008 og statsgjeldskrisen i 2012 sov jeg nok litt dårlig. Under slike kriser er det jo faktisk vår jobb å sove dårlig – slik at andre kan sove godt, sier Chen.

Trolig er suksessen en medvirkende faktor til at nattesøvnen ellers har vært ganske god. I løpet av hans 20 år i Storebrand er det kun i 2011, hvor de ifølge Chen var «for pessimistiske», at teamet har tapt penger. Ellers har det lyst grønt og vel så det:

– Pandemiåret 2020 var det beste året vi har hatt.

Under hele intervjuet er han utpreget engasjert. På spørsmål om hvor det sterke engasjementet og entusiasmen kommer fra, peker han på spesielt to ting.

– Man må ha en genuin interesse, men også en iboende nysgjerrighet for det man driver med. Da klarer man å gå den ekstra milen når det dukker opp utfordringer, sier Chen, som også ser verdien i å innimellom koble helt av.

Jeg prøver å sette av tid til blant annet trening, en tur på fjellet og slike ting. Det bidrar til å holde stressnivået nede, sier han.

Yndet intervjuobjekt

I tillegg til at selve jobben gir ham nok å henge fingrene i, er Chen også en populær kilde for pressen. Stadig vekk uttaler han seg om renteutvikling, internasjonale konjunkturer med mer, og han har vært markedskommentator hos blant andre NRK, DN og E24.

Hva tror du er årsaken til at du har blitt så populær ekspertkilde for journalistene?

– Det må du nesten spørre dem om, men jeg vil jo tro at det har en viss sammenheng med de resultatene vi leverer, og at vi har truffet ganske bra med spådommene. Mange kan synse mye, men for vår del blir man hele tiden etterprøvd på resultater, sier han og tenker seg om:

– Enkelte journalister har forresten pekt på den genuine interessen jeg har for å formidle kunnskap, og at jeg evner å koke budskapet ned til noe forståelig. Enten jeg holder foredrag eller snakker med pressen vil jeg at folk forstår hva jeg sier. Det finnes nok av økonomer som bruker avansert stammespråk, poengterer han.

Man må ha en genuin interesse, men også en iboende nysgjerrighet for det man driver med. Da klarer man å gå den ekstra milen når det dukker opp utfordringer.

Takker mattelæreren  

På spørsmål om han alltid har hatt som mål å bli forvalter, og ikke minst ha stor suksess, er svaret helt tydelig nei.

– Jeg hadde absolutt ikke sett for meg at jeg skulle ende opp i den rollen jeg har i dag, sier Chen.

Han peker blant annet på at det tok lang tid før han oppdaget lidenskapen sin.

– Enkelte begynner å interessere seg for aksjer allerede i barne- og ungdomsårene, men slik var det på ingen måte i mitt tilfelle. Jeg hadde ikke engang økonomi på videregående, og jeg visste i hvert fall ingenting om aksjer. Jeg ble ikke interessert før jeg var i 20-årene og gikk tredje året som økonomistudent på Blinderen, sier han.

Riktignok var det en kommentar fra ungdomstiden og videregående skole som førte til at han valgte å gå videre med matematikken, som igjen førte ham inn på Blinderen og senere til London School of Economics:

– I en mattetime fikk vi en oppgave som jeg løste på en elegant måte. Det trakk mattelærerern min frem, og det øyeblikket husker jeg veldig godt. Hun sådde et frø i form av en nysgjerrighet for matematikken. Det ga meg helt klart en giv for å gå den veien.