Høye strømpriser gir muligheter for regjeringen

Norge er netto eksportør av elektrisk kraft. Det har vært villet politikk fra vekslende regjeringer. Eksempelvis sa Senterpartiets daværende olje- og energiminister Åslaug Haga i 2008 at hennes visjon var at Norge skulle bli en betydelig eksportør av ren, fornybar energi. For en strømeksportør er det i utgangspunktet gode nyheter at de europeiske strømprisene er høye. Det gir gode inntekter i statskassen, og det gjør fremtidige utbygginger av fornybar energi mer lønnsomme. Men inntektene må forvaltes med klokskap og med respekt for at strømmen tilhører innbyggerne.

Norsk kraftproduksjon er i all hovedsak i offentlig eie. Energi Norge har anslått at staten og kommunene vil tjene 24 milliarder kroner ekstra som følge av de høye strømprisene i vinter. Av dette vil 18 milliarder tilfalle staten, mens 6 milliarder går til kommunene. De økte «skatteinntektene» gir stor handlefrihet for regjeringen. Den synes imidlertid ikke å være særlig handlekraftig. Den har i stedet skapt en uheldig presedens for hvordan pengene skal brukes.

Dersom økonomikunnskapene var hentet frem, ville vi sett offensive investeringer i kraftproduksjon og energieffektivisering samt reduksjon av klimagassutslippene internasjonalt.

I mangel av en helhetlig plan har veien blitt til etter hvert som regjeringen har blitt presset fra skanse til skanse. Regjeringen har valgt å fremme noen stykkevise forslag om støtte til håndtering av høye strømregninger. Først for dem som er omfattet av bostøtte, deretter til husholdninger og bønder, så til studenter, så på nytt til bønder, og til slutt til kultur og idrett. Næringsdrivende som ikke er bønder, er vel nå de eneste foruten hytteeiere som må betale hele regningen selv.

Hvorfor i all verden velger regjeringen å subsidiere oppvarming av boblebad og varmekabler i innkjørselen når strømprisene er ekstra høye og det er knapphet på strøm? Fordi regjeringen forsøker halvhjertet å løse problemet med høye strømpriser, mens det reelle problemet er at mange folk sliter med å betale strømregningen, og at vanlige folk har fått mindre penger å rutte med.

Ved å bruke økonomikunnskaper kunne regjeringen satt inn midlene der de har størst nytte, og oppnådd langt bedre resultater enn ved å lytte til kommunikasjonsrådgivere og interesseorganisasjoner som ønsker suboptimale løsninger.

De høye ekstrainntektene burde vært betalt tilbake til landets innbyggere, uavhengig av strømforbruk. Hvis bare statens andel av ekstrainntektene, 18 milliarder, hadde blitt fordelt likt ut på alle små og store innbyggere, hadde det blitt cirka 3 300 kroner per person. Da hadde en alenemor med to barn fått 10 000 kroner. Det overstiger fort hennes merutgifter til strøm. Direktørparet hadde fått 6 600 kroner, som bare er en brøkdel av merutgiftene til oppvarming av oppkjørselen hjemme og på hyttene.

Regjeringen kunne med andre ord ha brukt de høye strømprisene til å oppnå omfordeling fra dem med høye inntekter og høyt strømforbruk til dem som har lave inntekter og lavt forbruk. Regjeringen kunne brukt de eventyrlig høye inntektene til å innfri noen av sine valgløfter. I stedet har regjeringen vært opptatt av å kompensere for høyt forbruk.

Det gir en uheldig presedens. Regjeringen har indirekte sagt at de høye strømprisene er et problem som den skal løse, i stedet for å være ærlig på at de høye strømprisene er noe vi må leve med og innrette oss etter. Dermed vil vi også neste vinter se protester og nye støtteordninger og endeløse utredninger om fastpris og makspris. Dersom økonomikunnskapene var hentet frem, ville vi sett offensive investeringer i kraftproduksjon og energieffektivisering samt reduksjon av klimagassutslippene internasjonalt.

Tore Vamraak

Sjeføkonom, Econa

Les hele Magma 1/22