Magma Utgave 3 2023 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Linn Carin Dirdal FOTO: Jan Khür

På tvers av generasjoner

Et halvt århundre og oppfinnelsen av internett skiller Knut Vollebæk (77) og Adrian Triber Munthe (26) når de møtes til en prat om studenttilværelsen før og nå.

To menn, en ung og en eldre er kledd formelt stående ved siden av hverandre, smilende til kamera.

USA-STUDENTER. Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk og nyutdannede Adrian Triber Munthe har begge studert økonomi og statsvitenskap, med utveksling i USA.

Foto: Jan Khür

Adrian Triber Munthe har nettopp fullført en bachelorgrad i økonomi og administrasjon ved OsloMet. Knut Vollebæk kan telle 51 år siden han gikk ut av Norges Handelshøyskole (NHH) som ferdig utdannet siviløkonom. Begge har hatt utveksling ved University of California – Vollebæk ved Santa Barbara, Triber Munthe ved Berkeley – og begge har studert statsvitenskap i tillegg til økonomi. Én har nettopp landet sin første fulltidsjobb, mens den andre kan se tilbake på en lang diplomatkarriere og tre år som utenriksminister i Kjell Magne Bondeviks regjering. Én planlegger en fremtid i finans, den andre anser seg som «mer sivil enn økonom». 

En ung og en eldre mann som begge er formelt kledd, står og ser smilende inn i kamera.

ULIKE ØKONOMER. Den ene anser seg som mer sivil enn økonom. Den andre planlegger en fremtid i finans.

Foto: Jan Khür

Hvordan var studietilværelsen for 50 år siden sammenliknet med i dag? Og hva kostet egentlig en halvliter i 1972? Men først:

Hvorfor valgte dere å studere økonomi? 

Eldre, formelt kledd, mann som ser opp mot himmelen, tenkende.

VIETNAM OG NIXON. Som utvekslingsstudent ved University of California på 70-tallet fikk Vollebæk med seg både Vietnamkrigen og rettsaken mot president Richard Nixon på nært hold.

Foto: Jan Khür

Knut Vollebæk (KV): Jeg hadde statsvitenskap grunnfag på forhånd, fra Oslo. Arne Treholt var kollokvieleder, jeg syntes han var så sympatisk og flink. Når jeg blir stor, skal jeg bli som Arne Treholt, tenkte jeg. Nå ble hans liv annerledes enn jeg trodde (Treholt ble dømt for politisk spionasje i 1985, red. anm.). Men jeg hadde noen venner på Handelshøyskolen som sa, hvorfor kommer du ikke hit? Jeg hadde artium i latin og gresk, det var ikke helt typisk for økonomistudiet. Jeg fikk svar fra handelshøyskolen om at jeg hadde nok poeng til å komme inn, men visste jeg forskjell på debet og kredit? Det gjorde jeg ikke – og det påstår min kone at jeg fortsatt ikke vet! Jeg tok handelsskole over minstekrava som brevkurs mens jeg gjorde militærtjeneste i Skjold-leiren i Troms, og kom inn på Handelshøyskolen høsten 1968. Det var på mange måter en feiltakelse. Men det skaffet meg både kone og jobb, og det er to ålreite ting.

 Adrian Triber Munthe (ATM): Etter å ha vært i panserbataljonen i Nord-Norge ville jeg ta et friår, men foreldrene mine mente det var lurt å starte med studier. Jeg tok en bachelor i utviklingsstudier først, med fordypning i statsvitenskap. I løpet av andre året begynte jeg med aksjer og innså at det var det jeg ville drive med, investering. Akkurat da hadde jeg noen kule ting som lå foran meg på studiet, utveksling på Berkeley og feltarbeid i Rwanda. Så jeg fullførte studiet før jeg begynte på en ny bachelor i økonomi og administrasjon på OsloMet.

Siviløkonomstudiet er en fin allmennutdannelse, selv for sånne som meg, som ikke har brukt økonomien direkte. 

KV: Siviløkonomstudiet er en fin allmennutdannelse, selv for sånne som meg, som ikke har brukt økonomien direkte. I gamle dager, da vi hadde cand.mag.-eksamen, måtte du ha tre fag før du spesialiserte deg.

En ung mann og en eldre mann formelt kledd, og fører en samtale sittende utendørs.

SIVILØKONOM TITTELEN. Da Vollebæk begynte på NHH i 1968 var det bare handelshøyskolen som ga tittelen «siviløkonom».

Foto: Jan Khür

Det var en viss bredde på siviløkonomstudiet også, jeg hadde spansk og økonomisk historie i valgfag. Det reddet meg, der fikk jeg veldig gode karakterer! Mens i dag når du tar en mastergrad, så begynner du ofte fra bachelor med det du skal ta master i. Det blir veldig snevert. Det er viktig med eksperter, men hvis alle bare kan sitt lille felt, så er det farlig for demokratiet. Da overlates vi til noen profesjonelle som styrer oss uten at vi greier å ha meninger eller innflytelse, vi kan ikke noe om det. Å ha en bredde i bunn før vi spesialiserer oss, det tror jeg er viktig. Derfor er det veldig ålreit å ha både statsvitenskap og økonomi. De henger jo også veldig sammen. 

ATM: Ja, jeg har fått tilbakemeldinger på at den kombinasjonen er spennende, at det er et solid fundament å ha med inn i arbeidslivet. Jeg mener også det er viktig å ha forkunnskaper om investering og personlig økonomi. Det burde innføres som et obligatorisk fag allerede på videregående.

Hva var kleskoden på studiet? 

ATM: Avslappet. På OsloMet er flere fakulteter samlet under ett, man ser ikke forskjell på hvem som går økonomi eller førskolelærer. Men det ble tydelig på avslutningen vår. Alle som gikk i dress, var økonomer!

En person kledd i formelle klær sitter og tvinner fingrene sine. Armene og ned er avbildet.

KLESKODE. Dress og slips er ikke en del av studiehverdagen lenger, men en viktig del av jobbtilværelsen, ifølge Triber Munthe.

Foto: Jan Khür

KV: Jeg har bilder av meg selv fra høsten -68 med mørk dress, hvit skjorte og slips. Men det varte ikke lenge. Vi kom dit i en overgangsfase med radikalisering av studentmiljøet og studentpolitikken, så etter hvert ble det fløyelsbukser og store ruter i stedet. I California hadde jeg skjegg!

Hvordan bodde dere i studietiden? 

KV: Jeg overtok en kjellerhybel i Sandviken etter en tidligere klassekamerat fra gymnaset. Jeg gikk gjennom vaskekjelleren til enken som eide dette huset, helt til jeg flyttet på studenthjem på Hatleberg. Det var avansement! Vi var fem stykker som delte kjøkken, det var veldig hyggelig. 

ATM: På første bacheloren bodde jeg hjemme, da mamma og pappa bor i Follo. Det gikk for det meste greit, men avstanden til UiO gjorde at dagen ble fylt med pendling og en følelse av å tidvis være distansert fra det sosiale studentmiljøet i sentrum. På andre bacheloren flyttet jeg inn med en kompis i Ski. Det var lockdown, all undervisning foregikk på nett, det var ingen grunn til å bo i Oslo og betale 8–9000 kroner for å sitte på Zoom. Da ting åpnet opp igjen, flyttet jeg til Bislett med to kompiser. Det var først da jeg følte at studenttilværelsen min virkelig begynte.

Det var lockdown, all undervisning foregikk på nett, det var ingen grunn til å bo i Oslo og betale 8–9000 kroner for å sitte på Zoom.

En ung og en eldre mann som er formelt kledd, sitter og fører en samtale. Den eldre mannen sitter med ryggen til kamera.

RASK MAT. Frossenpizza og spaghetti à la capri på boks. Raske løsninger var felles for begges studentmenyer.

Foto: Jan Khür

Hva var en typisk studentmiddag? 

ATM: Det ble mye enkle løsninger, frossenpizza, nudler og ostesmørbrød.

KV: Vi hadde kantine, så jeg spiste ofte der. Bortsett fra på torsdagen, da var det hvalbiff. Da luktet det hvalbiff på hele Handelshøyskolen. Ellers gikk det mye i tomatbønner og, hva heter det, spagetti med tomatsaus og kjøttboller på boks… 

ATM: À la Capri? Det har jeg smakt en gang, det er ikke noe godt. 

KV: Nei, men det gled ned!

Hvordan var studietilværelsen uten internett? 

KV: Vi skulle lære å bruke hullkort, det var den første typen databehandling. Gule kartongkort som man puttet inn i en prosesseringsmaskin for å hente ut statistikk eller foreta undersøkelser. 

ATM: Hullkort? 

KV: Har du sett de små, avlange kortene som kongen ofte bruker når han holder tale? Det er samme type som hullkort. Vi hadde ikke sosiale medier heller, men vi var sosiale. Vi møttes. Så hadde vi fasttelefon, ikke mobiltelefon. 

ATM: For et konsept, å ikke ha mobil i hverdagen som student. Hvordan fikk dere tiden til å gå? 

KV: Vi hadde det travelt! Mobiltelefonen kom først på 90-tallet. I 1993, mens jeg jobbet på Balkan og drev og forhandlet, så hadde jeg litt ferie på hytta vår i Valdres. For å kunne holde kontakten fikk jeg med meg en mobiltelefon, en svær greie. Jeg måtte gå til toppen av et høyt fjell for å få dekning, så sto jeg der og snakket med Kroatia. Det var helt naturlig! Faktisk opplevdes det som et stort fremskritt. 

ATM: Nå har det jo kommet et nytt teknologisk gjennombrudd, ChatGPT. Har du testet det? 

KV: Ja, én gang, det er både imponerende og skummelt. Og du får et problem på eksamen, hvis du skal teste deg over tre–fire dager. 

ATM: Ja, hvordan skal man bedømme studenter fremover? Det blir spennende. Jeg er glad for at jeg ikke er professor eller sensor i dag.

Hvor stor var kvinneandelen på kullet deres? 

KV: Den var ikke stor. 13 jenter begynte sammen med meg i 1968. Det var bare fem prosent av de 225 som ble tatt opp det året. 

ATM: Jeg tipper vi var 130–140 som var ferdig uteksaminert nå, og at cirka 50 var kvinner. Så det er jo en vesentlig forandring. Det er en trend at mange kvinner retter seg mot strategi, ledelse og markedsføring, mens reinspikka finans og regnskap nok er mest mannsdominert ennå.

13 jenter begynte sammen med meg i 1968. Det var bare fem prosent av de 225 som ble tatt opp det året. 

I hvilken grad var politikk en del av studietilværelsen? 

KV: Selv om jeg meldte meg ut av Unge Høyre i -68, så var både jeg og mine medstudenter veldig samfunnsengasjerte. Det var konflikter og tøffe tak i Studenttinget, vi lærte oss å argumentere og forsvare det vi mente og trodde på. Vi skulle forandre verden, selv vi som var på den mer moderate siden. I min tid var de politiske studentorganisasjonene veldig sterke. A-stud og Den Konservative Studenterforening var de to store, så kom AKP (m-l) og Sosialistisk Studentlag etter hvert. Jeg innbiller meg at vi kanskje var mer engasjerte enn en del studenter har vært i senere år? 

ATM: Der tror jeg du har rett. Kanskje er det ikke så stor del av identiteten vår lenger, å velge et politisk parti når du er student. Min eksponering mot politikken er at jeg gjennom valgkomiteen i Econa har fått velge ut stemmene som skal representere alle studenter på handelshøyskolene i hele Norge og ved Copenhagen Business School i Danmark.

Kanskje er det ikke så stor del av identiteten vår lenger, å velge et politisk parti når du er student. 

KV: Tror du man er mest opptatt av å finne en jobb? Jeg har på følelsen at studenter i dag er veldig bekymret over fremtiden og jobbsituasjonen. Mens jeg tenkte at jobb får jeg jo. 

ATM: Hadde jeg gått på NHH eller BI, hadde jeg kanskje kjent på det samme. Jeg er veldig stolt av å ha gått på OsloMet, men det blir kanskje ansett som en mer non-target school. Da må en gjerne gjøre en grundigere jobb i løpet av studiet i form av verv og deltidsjobber.

Ung mann formelt kledd, står med hendene i lommen og ser til siden med et seriøst uttrykk.

PERSONLIG ØKONOMI. Triber Munthe etterlyser bedre forkunnskaper om investering og personlig økonomi, og mener det burde innføres som et obligatorisk fag allerede på videregående.

Foto: Jan Khür

Hvordan var mulighetene for utveksling? 

KV: På Handelshøyskolen fikk vi en utvekslingsordning med universitetet i California. Første året var vi ti norske som dro dit, mens tjue amerikanere kom hit. De betalte sine tuition fees som vanlig, og siden det var gratis utdannelse her, fikk vi deres tuition fee som stipend. 

ATM: Dere slapp å betale? 

KV: Ja. Jeg var i California i -72–73, det var under Vietnamkrigen, og Jane Fonda og Candice Bergen dukket opp på campus og holdt flammende taler, flotte skuespillere, det var fantastisk. Riksrettssaken mot Nixon startet også mens vi var der. Det var spennende å være en del av et miljø hvor folk var så engasjerte. På studiet ble vi også drevet i mye større grad, med innlevering av papers hver uke.

 ATM: Ja, de er flinke på det i USA. Det er ikke bare en siste eksamen på slutten av semesteret som avgjør alt, som i Norge. På UiO hadde vi mange steder vi kunne reise til. Fristen for å søke var i februar, da var det iskaldt, det var nok derfor jeg endte på California. Det var fantastisk. Men i motsetning til deg så betalte jeg flesk for å være der, 12 500 dollar for et semester.

Hva kostet en halvliter før og nå? 

ATM: Den billigste er på Samfunnet Bislet, 65 kroner. 

KV: Jeg er glad i rødvin nå, men jeg drakk veldig få halvlitere i studietiden. Jeg kunne tenke meg å si at det kostet 15 kroner? [Googler]. Her står det at i 1972 kostet en halvliter cirka 6 kroner.

Kort om

Knut Vollebæk f. 1946
Utdanning:

  • Fransk språk og litteratur, Paris, 1965–66 
  • Norges Handelshøyskole, Bergen, 1968–72 
  • Statsvitenskap, University of California, Santa Barbara, 1972–73 

Studentverv:

  • Representant i Studenttinget for de konservative  
  • Formann i Bergen Kristelige Studentlag  
  • Medlem av rådet for studentpresten, Universitetet i Bergen 

 Karriere:

  •  Aspirant i Utenriksdepartementet, 1973 
  • Ambassadesekretær, New Delhi 1975–78, Madrid 1978–81
  • Ambassaderåd, Harare, 1984–86
  • Byråsjef i UD, 1986–89
  • Ambassadør, San José, 1991–93
  • Ekspedisjonssjef i UD, 1993
  • Fredsmekler i tidligere Jugoslavia sammen med Thorvald Stoltenberg, 1993
  • Spesialråd (assisterende utenriksråd) for bistandssaker, 1994–97
  • Utenriksminister (KrF), 1997–2000, med formannsverv i OSSE, 1999
  • Ambassadør i Washington D.C., 2001–07
  • Høykommissær for nasjonale minoriteter, OSSE, 2007–13
  • Kommissær, Den internasjonale kommisjon for savnede personer (ICMP) fra 2013
  • Leder av FNs Advisory Board on Human Security fra 2016 

Adrian Triber Munthe f. 1997
Utdannning:

  • Bachelor i utviklingsstudier med fordypning i statsvitenskap, Universitetet i Oslo 2017–20
  • Utvekslingssemester ved University of California, Berkeley, 2019
  • Bachelor i økonomi og administrasjon, OsloMet, 2020–23 

 Studentverv:

  •  Styremedlem i Econa OsloMet
  • Studentrepresentant i representantskapet Econa Oslo/Akershus
  • Nestleder i Aksjegruppen OsloMet
  • Styremedlem i valgkomiteen, Econa Student 

Karriere:

  • Kunderådgiver, Nordnet Bank AB, 2022–23 (deltid)
  • Assisterende formuesrådgiver, Söderberg & Partners Wealth Management, 2023– 

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 3/2023

)