Røde flagg i regnskapet

Regnskapsbrukere som vil unngå å bli lurt, må vurdere regnskapet kritisk og se nærmere på om det foreligger røde flagg. Om det er røde flagg, må man ettergå disse og be om grundige forklaringer fra rette vedkommende i selskapet.

Det sier Morten Bamle, som arbeider som spesialetterforsker i Økokrim. Han har siden 2005 arbeidet med etterforskning av økonomisk kriminalitet og skrevet bok om tematikken.

– Det er store mørketall på enkelte kriminalitetsområder, forteller Bamle.

I 2021 ble det registrert cirka 290 000 saker i politiets straffesaksregister. Av disse er rundt 24 000 ulike typer økonomisk kriminalitet. Rundt 19 000 er ulike typer bedrageri. Regnskapsmanipulasjon benyttes ofte som ledd i annen kriminalitet. Det er derfor få saker som utelukkende registreres som regnskapsovertredelser.

– Regnskapsmanipulasjon forekommer eksempelvis som ledd i gjennomføring av ulike lovbrudd, som bedrageri eller hvitvasking.

Økonomisk brytningstid

Han sier det er grunn til å tro at det i en økonomisk brytningstid kan være behov for å være mer oppmerksom på regnskapsjuks.

– I urolige økonomiske tider vil det trolig være større risiko for at regnskapsmanipulasjon forekommer, enn ellers, sier Bamle.

Han utdyper:

– Noen ganger er motivasjonen å opprettholde inntrykk av at det går bra. Eller motsatt. Begge forhold er aktuelle i økonomiske brytningstider. Det er en større risiko for at noen kaster seg ut i det i sånne situasjoner.

Hvordan regnskapsmanipulasjon gjennomføres, avhenger av hva som ønskes oppnådd, og hvem som står bak de ulovlige handlingene.

Et selskap med store lån kan for eksempel manipulere regnskapet for å unngå å bryte lånebetingelsene. Et annet eksempel er stillinger der det er resultatavhengig lønn. Hvis det er dårlige tider, kan noen være fristet til å pynte på regnskapet for å oppnå bonus. Ifølge Bamle må da revisor samt interne og eksterne brukere av regnskapet være ekstra på vakt.

– Hvis en virksomhet opprettholder gode resultater i en tid hvor bransjen eller markedet går i gal retning, bør man utvise ekstra aktsomhet

Skjønnsmessige vurderinger

Ved regnskapsavleggelsen skal man følge bestemmelsene i bokføringsloven og regnskapsloven, med tilhørende regelverk.

– Enkelte poster i regnskapet er basert på skjønnsmessige vurderinger. Det er ut fra dette ikke alltid enkelt å avdekke om en transaksjon er ulovlig. Spennet i skjønnsmessige vurderinger gjør det vanskeligere, både for revisor og andre, å vurdere om det foregår ulovligheter, sier Bamle.

I Sponsor Service, som var en kjent norsk sak for noen år tilbake, var det store inntekter som ble ført opp uten reelle kontrakter. Virksomhetens resultat fremsto da langt bedre enn det som var realiteten.

En annen variant er uriktige transaksjoner med nærstående eller tilknyttede selskaper. Eller å fabrikkere transaksjoner som ikke har reelt grunnlag, periodisere kostnader og inntekter uriktig, overvurdere eiendeler eller balanseføre eiendeler som ikke fins.

Røde flagg

Bamle har klare tips til hva man bør se etter dersom man vil avdekke om det er juks i regnskapet.

– Det sentrale begrepet er røde flagg. Om man finner røde flagg i regnskapet, betyr ikke det uten videre at det begås ulovligheter. Det er imidlertid et varsel om at det er forhold som bør undersøkes nærmere. Mye av det som fremstår som røde flagg, har imidlertid en naturlig forklaring, sier Bamle.

Hvis en bedrift er i økonomiske vanskeligheter og det foreligger et press på ledelsen for å oppnå resultater, kan det defineres som et rødt flagg. Da må man være oppmerksom på økt risiko for manipulasjon av regnskapet.

– Dersom det er kapitalinnhenting og dårlige tider, kan det være fristende å pynte på resultatet for å la det fremstå som om selskapet går bedre enn det egentlig gjør, sier Bamle.

Andre eksempler på forhold som bør øke regnskapsbrukers aktsomhet, er endring i vesentlige regnskapsprinsipper eller regnskapsestimater, hyppige revisorskifter og styreendringer.

– Hvis et styremedlem stiller spørsmål, kan det føre til at han mister jobben?

– Ja, det kan skje, men det kan også være at styremedlemmet velger å trekke seg. Da må man få klarhet i hvorfor vedkommende har tatt den beslutningen. Det er ikke sikkert at det kommer frem hva som er den reelle årsaken. Det kan hende at noen velger å trekke seg fremfor å kreve saker behandlet. Hvis man sitter i et styre og ser at ting ikke er på stell, da bør man ta det opp som et punkt på et styremøte.

Komplekse forhold

Et annet rødt flagg er hvis det er selskapsstrukturer med mange konserninterne transaksjoner som er kompliserte og tildekket.

– Hvis det påpekes forhold i revisjonsberetningen, er også det et åpenbart rødt flagg. Om noteopplysninger fremstilles unødvendig komplisert og uklart, eller hvis noteopplysninger er nedlesset av informasjon, kan også det være et rødt flagg.

Han påpeker at regnskapet bør gjennomgås analytisk slik at nøkkeltall og utviklingstrekk sees på over tid. Hvis noe avviker fra bransjetall eller normtall, kan det være nødvendig å be om en utdypende forklaring.

– Det er viktig med kunnskap om bransjen og selskapets strategier og markedsposisjon. Hvis det er en bedrift med et stort varelager, er det viktig med en kritisk tilnærming til vurderingen av lageret.

Mitt inntrykk er at mange slurver med å etablere forsvarlig intern kontroll, samt at det ikke sikres at rutinene etterleves. I noen tilfeller kan eksempelvis en person plutselig sitte med begge fullmakter til bank der det egentlig skal være dobbeltfullmakt. Da er det lett å begå ulovligheter.

Økning av varelager i forhold til omsetning er eksempelvis noe man da bør se nærmere på. Andre poster som bør vurderes, er verdsettelse av aktiva, eksempelvis immaterielle aktiva. Andre eksempler er garantiavsetninger og reklamasjonsavsetninger, eller erstatningskrav som ikke er avsatt på tilstrekkelig måte.

Et annet rødt flagg kan være transaksjoner med nærstående og selskaper som kontrolleres av samme eier. Det kan være transaksjoner der som bør vurderes nærmere. Om ledelsen ikke vil dele informasjon, må man være veldig på vakt, fortsetter han.

Gode rutiner

– Fins det tiltak man kan gjøre for å redusere risikoen for at det gjennomføres ulovligheter?

– Hvis selskapet skal innrette seg på en best mulig måte, så er det avgjørende med god internkontroll. Det må være en fornuftig arbeidsdeling og formaliserte rutiner samt etterlevelse av de fastsatte rutinene. I tilfeller hvor det avdekkes ulovligheter, er det i mange tilfeller rutiner som ikke følges. Det ser vi ofte. Selv om det på papiret er gode rutiner, er det helt essensielt med etterlevelse. Tonen fra toppen er viktig. Ledelsen må påse at rutiner følges.

Man må gjennomføre jevnlige risikovurderinger.

– Ingen bedrifter er statiske. Det kan eksempelvis være endringer i nøkkelpersonell som gjør at man må endre risikovurderingen. Mitt inntrykk er at mange slurver med å etablere forsvarlig intern kontroll, samt at det ikke sikres at rutinene etterleves. I noen tilfeller kan eksempelvis en person plutselig sitte med begge fullmakter til bank der det egentlig skal være dobbeltfullmakt. Da er det lett å begå ulovligheter, påpeker Bamle.

Det er viktig å ha gode analyser og rutiner for å avdekke kriminaliteten på et tidlig tidspunkt.

– Hvis det er ledelsen som står bak, eller eiere konstruerer et bilde av at ting går bedre enn de egentlig gjør – hvem skal da melde fra? I en del tilfeller er det journalister som har avdekket de ulovlige transaksjonene. Det kan også være noen internt i selskapet, for eksempel økonomienheten, revisor, styret eller ledelsen. Men det er sammensatt. Noen ganger er det eierne eller ledelsen som står bak regnskapsmanipulasjonen. Da blir det annerledes igjen, sier Bamle.

Gode rutiner gjør det mindre sannsynlig at noen våger å prøve seg på å gjennomføre ulovligheter.

Gode rapporteringsrutiner er viktig for å avdekke ulovligheter på et tidlig tidspunkt. Det gjør det mulig for ledelsen, styret og andre å stille kritiske spørsmål, eksempelvis ved påfallende avvik i nøkkeltall.

– Gode rutiner gjør det mindre sannsynlig at noen våger å prøve seg på å gjennomføre ulovligheter. Digitale kontroller er mer aktuelt enn før. Det kan være et godt tiltak å innføre automatisert kontroll av ulike typer transaksjoner.

Han tilføyer:

– Det er også viktig med god dokumentasjon av regnskapsposter. I noen tilfeller der det er begått regnskapsmanipulasjon, er dokumentasjonen som skal underbygge transaksjonen, svært mangelfull, forteller Bamle.

– I den grad det er økonomiansvarlige inne i bildet, vil de forsøke å tildekke transaksjoner ved å komplisere bildet. Det er ikke helt uvanlig.

Velfungerende varsling

Han anbefaler at det etableres et fungerende varslingssystem i bedriften. En del velger å bruke eksternt firma som varslingsmottaker for å håndtere varslingene.

– Hvis det er internt på huset, så kan det være at noen vegrer seg for å varsle. Ofte ser vi i varslingsaker at ikke alle varslinger behandles på en god måte. At man har et godt varslingssystem, mener jeg er viktig. Det er eksempler på at varslingssystemer har resultert i at store, alvorlige forhold avdekkes.

– Norge er tillitsbasert. Kan det i noen tilfeller gjøre at det skorter på rutiner, fordi man stoler på enkeltindivider?

– Vi har nok til dels et bilde av at man stoler på dem man jobber sammen med, eller dem man har som motpart i en kontrakt. Det er mange eksempler på at man kan bli lurt eller bedratt. Det fins også eksempler på at banker er blitt lurt, for eksempel i Finance Credit-saken.

Det er seks års strafferamme for regnskapsovertredelser. Men det er ikke veldig vanlig å få seks år, opplyser Bamle.

– Hvis det er snakk om store, alvorlige forhold, så mener jeg at det over tid er en betydelig oppdagelsesrisiko. I noen av de store sakene har overtredelsene gjerne foregått over mange år før det oppdages. Den som er gjerningsperson, forsøker gjerne å tildekke det som gjennomføres på uriktig grunnlag, etter beste evne.

For å unngå å rammes av ulovligheter er det viktig med gode hindrende og forebyggende tiltak, understreker Bamle.

– Velfungerende rutiner, bevissthet rundt røde flagg og oppfølging av røde flagg er avgjørende for å unngå å bli lurt.

Fått lære the hard way

Per A. Sundbye er Partner i Financial Advisory i Deloitte Norge Han arbeider i dag med å forebygge og jakte økonomisk kriminalitet. Han har selv fått erfare at det ble avdekket juks i selskapet han jobbet for.

– Jeg har fått lære the hard way, sier han.

Sundbye er i dag partner i Financial Advisory i Deloitte Norge, men var tidligere ansatt i Arthur Andersen, senere bare Andersen, som var et av verdens største revisjons- og rådgivningsselskaper frem til 2002.

– Andersen hadde den høyeste stjernen og den sterkeste merkevaren. Det viser bare hvor fort en merkevare kan falle sammen, sier Sundbye.

Sammen med KPMG, Deloitte, Ernst & Young og PwC var selskapet ett av «de fem store», en gruppe med globale revisjonsselskaper. Nå er det kun «de fire store».

– Andersen var trolig det første selskapet i Storbritannia som begynte å snakke med revisjonsteamene og involvere fagekspertise på svindel. De var tidlig ute med det, men det var jo andre forhold andre steder som trakk selskapet ned. Det raste fort, forteller Sundbye.

Han arbeidet på den tiden mest utenlands, i Luxemburg, Sveits, Tsjekkia og London.

– Det ble en uggen stemning. Det var dot com-krasj samtidig, og så dette i tillegg. Før juleferien i 2001 sa man at dette kom til å gå bra. David Duncan, som var ansvarlig partner på Enron-oppdraget, ble så sent som høsten 2001 dratt opp på scenen under et partnermøte i USA og hyllet som et eksempel til etterfølgelse for alt han solgte og gjorde for kunden.

Han arbeidet som revisor de første par årene, men gikk over til forretningsrådgiving og senere Forensic.

– Hadde du noen følelse av at det var noe som skurret?

– Overhodet ikke, ikke før det virkelig brant på dass. Det var primært i USA at disse regnskapsskandalene utspilte seg. Det var til dels komplekse konstruksjoner, Special Purpose Vehicles (SPV), som nok var vanskelige å forstå godt nok. Muligens stolte man for mye på det nøkkelpersoner i selskapet fortalte.

Det fins alltid noen råtne egg.

– Jeg jobbet en del sammen med amerikanske kolleger i Luxemburg, og de plukket nok opp signaler og rykter noe tidligere. En amerikansk kollega hadde én eller annen rolle eller innsikt i saken. Hun bare sa: «I’m not at liberty to talk about it.» Jeg husker en kollega med spesialisering innen datasikring som vi jobbet med på granskninger. Plutselig var ikke vedkommende tilgjengelig. Han kunne ikke si hva det var. Senere ble det klart at han jobbet med å sikre dokumentasjon knyttet til Enron og andre saker.

– Har du fått mange spørsmål om dette i intervjuprosesser?

– Jeg har alltid jobbet som konsulent i samme bransje. Det var the big five, og så ble det the big four. Jeg gikk til Ernst & Young etterpå. Det har ikke vært tema. Det er mer noe man spøker med og tar frem selv i enkelte sammenhenger. Jeg har heller ikke hørt om kolleger som opplevde negative følger i egen karriere. Det var stort sett ettertraktede ressurser, og jeg mener å huske at flere kjente forretningsledere som Richard Branson gikk ut og fremhevet dette. Problemet var begrenset til deler av virksomheten, enkeltpersoner og team i USA. Det fins alltid noen råtne egg.

Mistet retten til å revidere

Enron var et amerikansk energiselskap med en omsetning på nesten 111 milliarder dollar i 2000. Det ble avslørt i 2001 at regnskapene var kraftig og systematisk manipulert. Selskapet ble slått konkurs. Andersen mistet rett til å revidere i USA som følge av skandalen.

– Jeg husker påskeferien 2002. Da var det klart at Andersen ikke kom til å overleve. Før påsken ble det sagt at hele nettverket skulle gå samlet over til én konkurrent, men en uke eller to senere raknet det, og hvert land, i noen tilfeller enkelte avdelinger, forhandlet om egne avtaler.

Han utdyper:

– Det var ingen som ville kjøpe og ta over hele selskapet med så mye usikkerhet og risiko i bagasjen. Det ble avtaler om overføring av menneskene, men man måtte avvikle Andersen.

– Det at du var i Arthur Andersen – gjør det noe med engasjementet ditt for den typen problemstillinger?

– Jeg var allerede opptatt av økonomisk kriminalitet. Det var det fagfeltet vi jobbet med i London. Enron var startskuddet som ga erkjennelse og oppvåkning i markedet, i ledelsen, blant styremedlemmer og aksjonærer, og ikke minst tilsynsmyndigheter. Da jeg jobbet i London, var 90 prosent av det vi gjorde, granskninger. Det var få som investerte i forebyggende systemer. Man tenkte: «Vi har kontroll på det og stoler på de ansatte.» Det var nok naivt. Andersen fikk den første og største smellen. Selv om det begynte i USA og senere Storbritannia, kom en bølge av saker som berørte land over store deler av verden, for eksempel Volkswagen og Siemens i Tyskland og Saytam i India – listen er lang.

Han viser til at vi hadde tilsvarende skandaler i Norge med blant annet Finance Credit og vannverkssaken.

– Folk erfarte at det kan faktisk skje. Man har blitt mer oppmerksom på det. Og ikke minst har ansvarliggjøringen og konsekvensene blitt tydeligere og strengere, både for virksomhetene og enkeltpersoner.

Gråsoner

– De store smellene, de kommer litt sånn nå og da. Det er ikke et stort nok antall til å ha statistikk på det. Det forekommer nok til en viss grad kontinuerlig. Og så er det til en viss grad vanskelig å se skillelinjer mellom det som er faktisk accounting fraud, og det som er unethical accounting og aggressive accounting. Man pusher grensene uten nødvendigvis å gli over i det ulovlige. Det forekommer oftere, men blir ikke nødvendigvis oppdaget.

– Aggressive accounting – hva er det?

– Du er på den lovlige siden. Du bryter ikke nødvendigvis reglene. Det er en slags gråsone. Mye skatteplanlegging er lovlig, men oppleves fra utsiden som uetisk. Før og under finanskrisen var det mange som utnyttet ulike spillerom. Det er alltid noen som søker etter og utnytter spillerom, eller vakuum.

Kriminell energi

Såkalt fraud risk er også noe som kartlegges i forbindelse med revisjon.

– Det lille mindretallet som utgjør hvitsnippforbrytere, kan være kreative folk. Noen sier de har kriminell energi: De leter aktivt etter måter å begå misligheter på. Inntektssiden manipuleres oftest, sammen med å skjule forpliktelser eller gjeld.

En annen metode er såkalt round tripping. Man selger en eiendel som realiserer en stor gevinst, men viser bare salgsavtalen til revisor. Revisor ser pengene komme inn, men kanskje er det en skjult gjenkjøpsavtale som inkluderer en god andel rente.

– Det fins nesten ikke noe tak. Hver sak vi jobber med, har visse særtrekk. Det er viktig å ha god innsikt i markeder, bransjer, selskaper, og fremfor alt, en praktisk forståelse av virksomheten.

– Forekommer dette i Norge?

– Det kan det fort gjøre. I internasjonal sammenheng er risikoen knyttet til integritet og korrupsjon  høyere enn i Norge. Men som nevnt fins det alltid og over alt enkelte unntak og råtne egg. Store, etablerte selskaper har generelt implementert gode kontroller og følger norske og internasjonale krav. Det noen kanskje glemmer, er hvor dynamiske rammebetingelsene og dermed risikobildet kan være. Alt dette påvirker også mislighetsrisikoen og tyngdepunktet for mislighetsrisikoen. Risiko- og kontrollevalueringer er dermed ingen engangsøvelse, men må oppdateres oftere og mer kontinuerlig enn mange legger opp til.

Han påpeker at arbeidsmiljøloven pålegger en plikt til å gi varslingsmulighet for arbeidstakere når det gjelder «kritikkverdige forhold». Beste praksis er å åpne disse varslingskanalene for eksterne kilder også. Det kan være tidligere ansatte, leverandører og kunder.

Det er viktig med sunn skepsis, mener Sundbye:

– Man må ha fornuftig forhold til det å være skeptisk, men samtidig ikke glemme at de fleste gjør ikke sånt. Man kan ikke gå i møte med selskaper eller mennesker og tenke: «Hva om de er forbrytere?» Du får kanskje en magefølelse på det også, hvis det er noe som virker rart. Vanligvis gjør vi det på enkleste måte, fordi det skaper minst mulig arbeid. Om noe er unødig komplisert, kan det være grunn til å stille spørsmål ved det. Vi tar vanligvis strake veien frem hvis vi kan.

Hvordan en sak håndteres, handler om omfanget av det man ser på.

– Om det er en innkjøper som manipulerer regnskapet i mindre omfang for egen vinning, håndterer man det kanskje greit internt. Om det er et stort omfang der toppleder er involvert, er det sjelden at selskapet kan eller bør løse det internt. Da må det løftes bort fra det nivået det utspiller seg på. De som er ansvarlige fra selskapet, kan ha interessekonflikter knyttet til det som undersøkes.

Motivasjonen er gjerne annerledes om det er en «vanlig» ansatt:

– Enhver medarbeider med tilgang til regnskapssystemet kan forsøke å manipulere transaksjoner. Men det gjøres da oftere for å skjule en underliggende handling eller underslag. Det gir selskapet et tap, men har ikke fullt så ofte potensial til å være vesentlig for selve regnskapet. For å sette det på spissen: revisor har ikke som oppdrag å avsløre om en ansatt spiser to pølser daglig på jobb i 7-Eleven som den ansatte skjuler som svinn.

– Personer i ledende stillinger kan være mer motivert til å utføre regnskapsmanipulasjon som primærhandling. De er nærmere knyttet opp mot selskapets performance og de har direkte og indirekte insentiver til å gjøre det.

På jakt etter økonomisk kriminalitet

Marianne Støkken Pilgaard i PwC driver med granskning av økonomisk kriminalitet. I PwC er de et team på nesten 40 som arbeider med granskning. Slik arbeider hun:

– Vi får først et oppdrag fra en klient som kan ha avdekket noe eller fått et varsel som de ber oss om å undersøke, forteller Pilgaard.

Marianne Støkken Pilgaard er direktør i PwC med ansvar for antikorrupsjon og varsling.

– Hvordan går dere frem for å granske en sak?

– Det beror på sakens karakter. Noen ganger må vi hente regnskapsdokumentasjon om leverandør, kontrakt og fakturering. Vi intervjuer de som er aktuelle i en sak, og analyserer hvem som kan ha informasjon, for eksempel de som påstås å ha jobbet med eller er ansvarlig for bestillingen. Viktigst er å stille nok spørsmål for å forstå opplegget. Det kan være parter som har jobbet sammen om noe, der noe har gått galt. Vi må til bunns i hva som skjedde den dagen, hvor var du, og forsøke å bore oss ned for å forstå. Vi må stille mange banale, enkle spørsmål, som om man var fem år gammel.

Oppdrag fra klienter

Selv om PwC er et stort revisjonsselskap, kommer oppdragene stort sett utenfra, da revisor har taushetsplikt overfor klient, opplyser Pilgaard.

PwC er varslingskanal for 45 virksomheter og håndterer varslingssaker hele tiden.

– Det er klart færre økonomisk relaterte saker enn før. Men de som kommer, er gjerne større og mer komplekse. Jeg tror også det er mer vanlig at dersom man avdekker juks på en reiseregning, så tar man det heller internt, sier Pilgaard.

Det er mange tiltak man kan gjøre for å redusere risikoen for å bli utsatt for regnskapsjuks.

– Noe alle bør gjøre, er å sette seg ned og vurdere hvilken risiko man står overfor. Stille seg spørsmålet: Hva er det som kan skje hos oss? Man må tenke som en skurk: Hva er det noen kunne fått til i vårt system? Da ser man raskt hvor det er behov for å styrke systemet. Jeg tror mange ledere har brent seg på dette. De tenker at sånn har vi alltid gjort det her, og at ingen vil stjele penger i vår bedrift. Derfor gjør de heller ikke gode vurderinger av hva som kan skje.

Hun forteller at det fins saker tilbake i tid der vikaren på økonomi etter noe tid blir økonomisjef og så stikker av med 25 millioner.

– Det fins drøye eksempler. Man må derfor lage systemer som forebygger og sikrer kontroll. Samtidig må man ha tillit til folk. Selvfølgelig skal du ha det. Likevel: Jeg har tillit til mange, men jeg hadde ikke gitt dem alle pengene mine og sagt «gjør hva du vil, regner med jeg kan stole på deg». Slik man ikke gir alle ansatte tilgang til bankkontoen fordi man skjønner at det er ikke lurt. Det er dette som er viktig: å lage systemer og rutiner som gjør at sjansen reduseres, uten at man mistror enkeltpersoner.

– Hvordan få øye på triksing i regnskapet? Er det noe spesielt man må være på vakt for?

– Det er viktig å sjekke at grunnlaget for en faktura eller transaksjon er riktig. Analysere hva den fakturaen gjelder. Gjelder den et konsulentoppdrag, så må du analysere hvem som har bestilt konsulenten, hvilket arbeid konsulenten har gjort, om det fins spor etter leveransene. Man må rett og slett undersøke at arbeidet som det faktureres for, faktisk er utført. Få en viss grad av sikkerhet for at det som står på fakturaen, faktisk er levert.

-Altfor få tilfeller oppdages

– Det hersker liten tvil om at altfor få tilfeller av regnskapsmanipulering oppdages, sier Thomas Dahl, som er partner og sikkerhetsekspert i BDO. Han har tidligere jobbet som blant annet spesialetterforsker i Kripos og Økokrim.

De få sakene som avdekkes, kommer fra bokettersyn, internrevisjoner, revisjoner, varslingssaker, anmeldelse av andre forhold og fra kontrollmyndighetene selv.

– I Norge har vi sett eksempler på såkalte koronabedragerier, der beregnet inntektstap blåses opp for å få utbetalt midler fra støtteordninger. I andre saker ser vi eksempler på tapping av midler i forkant av konkurs, hvitvasking av utbytte fra kriminelle handlinger, kamuflering av transaksjoner til nærstående og flere andre bakenforliggende årsaker til regnskapsmanipulering. Motivene er mange, og metodene varierer.

BDO benytter blant annet avanserte dataverktøy som er egnet til både å avdekke og kontrollere at regnskapet er ført på riktig måte, og som er egnet til å avdekke røde flagg som må undersøkes nærmere. Dahl sier han vil tro det er større omfang av denne typen kriminalitet blant annet innen eiendom, handel, transport og bygg og anlegg enn i andre bransjer.

Også han bekrefter at antall saker som omfatter regnskapsmanipulering, øker spesielt i nedgangstider og når det økonomiske presset på virksomheter øker.

– Usikkerheten de siste årene som følge av pandemien, og nå økte priser på råvarer, strøm og andre innsatsfaktorer på grunn av krigen i Ukraina, er faktorer som påvirker det økonomiske presset på virksomheter. Dette i kombinasjon med offentlige støtteordninger som skal hjelpe virksomhetene gjennom krisene, kan gjøre det moralske hinderet og muligheten til å begå regnskapsmanipulasjon lettere.

Sammensatt kriminalitet

Kriminaliteten i næringslivet blir stadig mer sammensatt og omfatter ofte flere former for lovbrudd. Erfaringer viser at regnskapsjuks derfor ofte forekommer i kombinasjon med annen kriminalitet, sier skattekrimsjef Erik Nilsen i Skattetaten til Magma.

Skatteetaten kontrollerer et stort spenn av virksomheter, alt fra enkeltmannsforetak til bedrifter med mange milliarder i omsetning.

Typiske ting Skatteetaten ser etter er:

• manglende inntektsføring
• bevisst feil fradragsføring
• fiktive dokumenter
• bevisst manglende lønnsinnberetning
• hvitvasking
• fiktive fakturaer og transaksjoner
• skjulte overføringer til nærstående
• føring av private utgifter på firmaets konto.

I tillegg skjer det også at det verken føres regnskap eller innbetales skatter og avgifter. Årlig åpnes det ca. 5000–6000 konkurs-/tvangsavviklingsbo. Erfaring viser at det foreligger konkurskriminalitet i halvparten av boene. Det avskrives årlig rundt tre milliarder kroner i skatter/avgifter, med tillegg av krav som ikke er fastsatt på grunn av manglende oppgaver.

Skatteetaten anmelder de groveste sakene til politiet. Det er mange saker hvor feil og mangler knyttet til regnskapet har ført til dommer.  Skatteetaten har en landsdekkende skattepatrulje som gjennomfører hyppig kontrollaktivitet, hvor regnskap er ett av elementene som kontrolleres.

Flere bransjer er utsatt. Dette er gjerne bransjer som er arbeidsintensive og har et høyt tilfang av ufaglært arbeidskraft. 

Kilde: Skattekrimsjef Erik Nilsen i Skatteetaten