Kontrolltiltak på jobben: Dette kan arbeidsgiveren din kontrollere

Arbeidsgiveren din har styringsrett og kan i mange tilfeller følge med på hvordan arbeidet blir gjort. Men retten til å kontrollere deg er ikke ubegrenset. Arbeidsmiljøloven kapittel 9 stiller krav både til hvorfor arbeidsgiveren kontrollerer, hvordan det skjer, og hvordan du som ansatt blir involvert.

Kjenner du reglene, er det lettere å vite når en kontroll er greit, og når du bør stille spørsmål.

Hva er et kontrolltiltak?

Et kontrolltiltak er et tiltak arbeidsgiveren setter i gang for å følge med på deg som ansatt, enten det gjelder hva du gjør, hvor du er eller hvordan du presterer. Typiske eksempler er:

• tidsregistrering og stempling
• adgangskort som logger når du går inn og ut
• kameraovervåking
• GPS-sporing av firmabil eller telefon
• lydopptak av samtaler
• innsyn i e-post og filer
• krav om helseopplysninger eller medisinske undersøkelser

Vanlig ledelse og oppfølging, som medarbeidersamtaler og ordinær rapportering, regnes som hovedregel ikke som kontrolltiltak etter loven.

Når er kontroll lovlig?

Hovedregelen står i arbeidsmiljøloven § 9-1. Arbeidsgiveren din kan bare sette i gang et kontrolltiltak hvis to vilkår er oppfylt:

1. Tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold.
2. Tiltaket innebærer ikke en uforholdsmessig belastning for deg.

Begge vilkårene må være oppfylt. Det er altså ikke nok at arbeidsgiveren har en god grunn.

Saklig grunn – arbeidsgiveren må ha et legitimt behov

Kontrollen må ha et formål som henger sammen med driften. Sikkerhet, helse og økonomi er vanlige eksempler. En bedrift som håndterer kontanter kan for eksempel ha et saklig behov for kamera ved kassen. Ren nysgjerrighet, eller et ønske om å "ha oversikt" uten konkret begrunnelse, holder ikke.

Forholdsmessighet – kontrollen kan ikke gå lenger enn nødvendig

Selv med en god grunn må tiltaket stå i et rimelig forhold til ulempene for deg. Arbeidsgiveren skal velge den løsningen som er minst inngripende og som likevel løser behovet. Kan problemet løses med en enklere rutine, er det den som skal brukes.

Vurderingen er konkret. Det som er forholdsmessig for én gruppe ansatte, trenger ikke være det for en annen. GPS i en servicebil som brukes i arbeidstiden er noe annet enn sporing av en telefon du også bruker privat.

Dette må arbeidsgiveren gjøre før kontrollen starter

Loven stiller også krav til fremgangsmåten. Reglene står i arbeidsmiljøloven § 9-2.

Drøfte med de tillitsvalgte

Arbeidsgiveren skal så tidlig som mulig drøfte behovet, utformingen, gjennomføringen og vesentlige endringer av kontrolltiltaket med de tillitsvalgte. Verneombudet skal tas med på råd, og arbeidsmiljøutvalget skal behandle planer som kan få betydning for arbeidsmiljøet.

Informere deg på forhånd

Før tiltaket settes i gang, skal du få informasjon om

• formålet med kontrollen
• de praktiske konsekvensene for deg
• hvordan kontrollen skal gjennomføres
• hvor lenge tiltaket er antatt å vare

Evaluere tiltaket jevnlig

Et kontrolltiltak er ikke vedtatt for all fremtid. Arbeidsgiveren skal jevnlig vurdere om behovet fortsatt er der. Er grunnen borte, skal tiltaket avsluttes.

Når kontrollen innebærer at det samles inn opplysninger om deg, gjelder også personopplysningsloven. Det betyr blant annet at du har rett til innsyn i hvilke opplysninger arbeidsgiveren har lagret om deg.

Strengere regler for e-post, kamera og helse

Noen kontrolltiltak er så inngripende at de har egne regler i arbeidsmiljøloven kapittel 9 og tilhørende forskrifter.

Innsyn i e-post – bare i bestemte situasjoner

Arbeidsgiveren din kan bare åpne e-postkassen din eller filene dine når det er nødvendig for den daglige driften, eller ved begrunnet mistanke om alvorlige brudd på pliktene dine. Du skal som hovedregel varsles på forhånd og få mulighet til å være til stede, gjerne sammen med en tillitsvalgt.

Kameraovervåking – må ha et klart behov

Kamera på arbeidsplassen krever et reelt behov, typisk for å forebygge farlige situasjoner eller ivareta sikkerheten til ansatte og andre. Det skal tydelig gå frem at området er kameraovervåket.

Helseopplysninger og medisinske undersøkelser

Arbeidsgiveren kan ikke be om helseopplysninger i en stillingsannonse eller i ansettelsesprosessen utover det som er nødvendig for å utføre jobben (§ 9-3). Medisinske undersøkelser kan bare kreves når det følger av lov eller forskrift, ved stillinger med særlig risiko, eller når arbeidsgiveren mener det er nødvendig for å verne liv eller helse (§ 9-4).

Dette bør du gjøre

Mistenker du at en kontroll går for langt, har du flere muligheter:

• Be arbeidsgiveren om skriftlig informasjon om formålet med kontrollen og hvor lenge den skal vare.
• Spør tillitsvalgte om tiltaket er drøftet med dem.
• Be om innsyn i opplysningene som er samlet inn om deg.
• Ta saken opp med verneombudet hvis kontrollen påvirker arbeidsmiljøet.
• Søk juridisk råd før du nekter å delta i en kontroll.

Trenger du juridisk hjelp?

Som medlem får du juridisk rådgivning fra oss. Vi hjelper deg å vurdere om et kontrolltiltak er lovlig, går gjennom informasjonen du har fått, og gir deg råd om hvordan du tar saken opp med arbeidsgiveren.