Hva koster integriteten din?

Under et av Magmas redaksjonsmøter tidligere i år  diskuterte vi hvorvidt vi var villige til å gå på akkord med oss selv for penger. Hvor går i så fall den magiske grensen? Kunne du gjort en jobb for et gamblingselskap for ti millioner kroner? Fem? Rundt bordet sprikte svarene, noen kunne gjort det for millionen, for andre var det utenkelig uansett pengesum. Vi snakket om prinsipper. Om personlig integritet. Og vi møtte raskt oss selv i døren, for prinsipper og integritet er for de fleste av oss avhengig av et visst overskudd. Å takke nei til en godt betalt jobb på grunn av personlig integritet forutsetter at du har basalbehovene dekket. Valgene våre er oftest situasjonsbetinget. Og hva som er godhet, vil avhenge av hvem du spør.

Hvordan kan vi tillate oss å spare for oss selv i fremtiden, når millioner av mennesker har akutt behov for pengene akkurat nå?, spør teolog Kjetil Fretheim i denne utgavens temasak.

Hva er det som skal bevare vår kollektive moral? Etiske retningslinjer, en slags bedriftsøkonomisk versjon av De ti bud, er et av verktøyene som skal hjelpe oss å gjøre det rette. Men fullt utbytte av disse retningslinjene fordrer en viss uavhengighet, og uavhengigheten er som kjent under press. Pressefrihet, ytringsfrihet og akademisk uavhengighet er en forutsetning for at vi skal ha tilgang til sannheten.

Dette gjelder i høyeste grad også for revisjonsbransjen. Som artikkelforfatterne bak Revisjonens samfunnseffekter påpeker, er revisjon en viktig bidragsyter for tilliten i samfunnet. Og tilliten er igjen viktig for verdiskapingen. Ifølge tidligere forskning som artikkelen viser til, kan vi anta at Norges BNP ville vært 25 prosent lavere med Italienske tillitsnivåer.

Å takke nei til en godt betalt jobb på grunn av personlig integritet, forutsetter at du har basalbehovene dekket.

Men retningslinjer eller etablert praksis kan også holde oss fra å gjøre det rette. Vi kan hvile oss på at vi følger reglene, selv om vi innerst inne vet at det ikke fører til noe godt. «Aldri aldri feil tar hjertet», skriver Karl Ove Knausgård i Min kamp 5. Men stemmer det egentlig? Kanskje når det gjelder kjærlighet, men neppe når det kommer til å avgjøre hva som er rett og galt.

I portrettet utfordrer Aksel Braanen Sterri vår oppfatning av god moral og hvordan våre handlinger kan forbedre livene for flest mulig.

– Mange er bekymret for at hvis du kjøper klær laget på en sweatshop i Bangladesh, så er du med på å utnytte fattige mennesker i et annet land. Men hva skjer hvis du ikke gjør det? Da mister noen av de aller fattigste i verden jobben sin. De jobber kanskje i sweatshopen fordi jobben i landbruket var verre. Du skal være forsiktig med å være så all high and mighty.

Eller sagt med andre ord: du skal ikke sitte rundt et møtebord og dømme dem som ville påtatt seg et oppdrag for et gamblingselskap for en million kroner.  

Jeanette E. H. Hammer
Ansvarlig redaktør for Magma
jeanette.hammer@econa.no

Oppdag mer spennende lesestoff i Magma 5/2025!