Hvor KI-smart er du?

Hvordan vet du om du er en KI-sinke eller om du ligger et hestehode foran de fleste? Digital Norways Liv Dingsør hjelper deg med å stille de rette spørsmålene.

Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, sitter i en stol på kontoret.

Foto: Digital Norway
Tekst: Jeanette Elisabeth Henriksen Hammer

– Først av alt, opplever du at mange lurer på hvordan de ligger an med egen KI-kompetanse sett opp mot folk i sammenlignbare roller?

– Ja, absolutt, og det er ikke så rart – utviklingen går ekstremt raskt, forventningene øker, og mange kjenner på et press om å henge med uten helt å vite hva det egentlig betyr å være “god” på KI, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.

For å systematisere hva slags KI-kompetanse du har, og hva du mangler, anbefaler hun å skille mellom personlig KI-kompetanse og organisatorisk KI-modenhet.

Hvordan ligger du an selv?

På individnivå handler modenhet først og fremst om hvorvidt du bruker KI som et reelt arbeidsverktøy, ifølge Dingsør.

– Bruker du det til å komme raskere i gang, oppsummere, strukturere, kvalitetssikre og utvikle ideer? Og klarer du å formulere gode spørsmål, vurdere svarene kritisk og forstå når du ikke bør stole på dem? Da er du forbi nybegynnerstadiet. Høy personlig modenhet handler ikke bare om fart, men også om dømmekraft. Om du vet hvilke oppgaver KI passer til, og hvilke som fortsatt krever menneskelig skjønn, erfaring og dialog, sier Dingsør. 

I en fagartikkel den nyeste utgaven av Magma skriver blant andre Annita Fjuk fra Digital Norway om teknologisk forestillingsevne, og viser at dette er en viktig leder- og organisasjonskompetanse i møte med rask teknologisk endring.

– Digital forestillingsevne er evnen til å se hvordan teknologien kan tas i bruk på nye og verdiskapende måter. Det er en kompetanse som blir stadig viktigere, både for ledere og virksomheter som ønsker å bruke KI mer strategisk, forklarer Dingsør.

Hvordan ligger arbeidsplassen an?

På virksomhetsnivå er referansepunktet et litt annet. Der er ikke spørsmålet først og fremst om ansatte bruker KI, men hvordan virksomheten tar teknologien i bruk for å hente ut gevinster. 

Her kan KI-trappen, som du kan lese mer om i Magma, være nyttig, ifølge Dingsør.

  • Nederst i trappen finner vi virksomheter der KI hovedsakelig brukes av enkeltpersoner gjennom standardverktøy som ChatGPT eller Copilot. Det kan gi raske gevinster, men det gir sjelden varige konkurransefortrinn, fordi de samme verktøyene er tilgjengelige for alle.  
  • Neste nivå er når KI bygges inn i arbeidsprosesser og systemer, slik at det ikke lenger er tilfeldig hvem som bruker hva, men en del av virksomhetens arbeidsflyt. Først når virksomheten kobler KI til egne data, egen domenekunnskap og egne styrker, begynner det virkelig å ligne strategisk modenhet. 
  • På de høyeste nivåene er KI ikke bare et hjelpemiddel, men en del av hvordan virksomheten organiserer seg, lærer og utvikler nye tjenester. 

Økt effektivitet, men ikke nødvendigvis økt lønnsomhet

– Mange ligger trolig et annet sted enn de tror. Hvis KI først og fremst brukes til å skrive utkast, oppsummere møter og lage presentasjoner, er det et tegn på at man er i en utforskende fase. Det er ikke lite – men det er heller ikke det samme som å være moden, sier Dingsør.

Hun påpeker at mange norske virksomheter ser ut til å befinne seg nettopp her: i pilotmodus, eller på trinn én og to, der gevinsten er reell, men fortsatt begrenset. Forskningen som omtales i Magma viser samtidig at ansatte kan bli 20 til 50 prosent mer effektive med generativ KI, uten at dette nødvendigvis gir utslag i virksomhetens resultater. 

Problemet ligger ofte ikke i teknologien, men i ledelse, organisering og manglende redesign av arbeidsprosesser. 

Slik kan du vurdere KI-modenheten

Spørsmålene under er ment å fungere som en refleksjonsramme for ledelse og beslutningstagere, for å vurdere både individuell og organisatorisk KI‑modenhet. De gir et raskt overblikk over hvor dere står i dag – og hvor det kan være behov for videre utvikling.

Flere «ja»svar kan tyde på høyere modenhet og mer målrettet bruk av KI, mens flere «nei»svar kan tyde på at man befinner seg i en tidlig, utforskende fase.

  1. Individnivå – personlig KI-modenhet

Hvordan bruker den enkelte ansatte KI i arbeidshverdagen?

  • Brukes KI jevnlig som en integrert del av arbeidsrutiner – ikke bare sporadisk?
  • Bidrar KI til bedre kvalitet på arbeidet, ikke bare raskere produksjon?
  • Har den enkelte ansatte tilstrekkelig dømmekraft til å vite når KI er riktig verktøy – og når menneskelig vurdering bør brukes?
  1. Virksomhetsnivå – organisatorisk KI-modenhet

Hvordan er virksomheten organisert for å ta ut verdi av KI?

  • Er bruken av KI basert på enkeltpersoners eksperimentering – eller er teknologien integrert i arbeidsprosesser og systemer?
  • Har vi etablerte roller, ansvar og retningslinjer som styrer hvordan KI skal brukes?
  • Har vi tydelig definert hvilke problemer KI faktisk skal løse i virksomheten, og henger dette sammen med strategisk retning? 
  • Utnytter vi egne data, innsikt og fagkompetanse – eller baserer vi oss primært på generiske verktøy som alle har tilgang til?
  • Sørger vi for læring på tvers av team – eller foregår KI-arbeidet som isolerte initiativer?

Kilde: Liv Dingsør/Digital Norway