Verdifull arbeidskraft

Staten trenger mer penger. Det høres kanskje urimelig ut etter et år med rekordhøye olje- og gassinntekter på over 1 000 milliarder kroner og et oljefond som er vokst til over 14 000 milliarder kroner. Men behovet for mer skatteinntekter de neste tiårene blir åpenbart om man leser perspektivmeldingen som kommer ut cirka hvert fjerde år. 

Siden Folketrygden ble innført i 1967, har det frem til i dag stått cirka fire personer i yrkesaktiv alder (20–66 år) bak hver person over 67 år. I 2060 er det anslått å være bare to personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år. Utgiftene til pensjon stiger, og flere har behov for hjelp til helse og omsorg. Dermed har staten behov for mer penger – og ikke bare penger, det er også behov for flere hender til å ta seg av en aldrende befolkning.

De politiske spørsmålene om ressursallokering handler derfor ikke bare om å skaffe staten nok penger til å dekke voksende utgifter, men også om hvordan vi som nasjon skal bruke vår samlede arbeidskraft best mulig. Det er velkjent hva som skjer dersom bedrifter og offentlig sektor er for ivrig etter å skaffe seg mer arbeidskraft: Lønningene og kostnadene stiger kraftig, og konkurranseutsatt sektor skrumper inn fordi de med internasjonale priser ikke tåler for høye lønnskostnader. 

Er det så ille, da? Det kan være fristende å tenke at hvis vi slipper å ha folk sysselsatt i konkurranseutsatt sektor, får vi frigjort flere hender til å yte det vi trenger av viktige tjenester fra offentlig sektor. Ja, med et stort oljefond kan vi i teorien få det bedre om vi bygger ned og fjerner konkurranseutsatt sektor og konsentrerer den knappe arbeidskraften om å yte velferd til egne innbyggere. 

Problemet oppstår da når overføringene fra oljefondet tar slutt. Da vil man oppdage at man har pådratt seg hollandsk syke. Nederland fikk store inntekter fra naturgassforekomster på 1960- og 70-tallet og ekspanderte sin offentlige sektor og flyttet med det ressurser fra konkurranseutsatt industri. Da gassinntektene sank på slutten av 1970-tallet, endte landet i en verre tilstand enn før de fant gass. Norge har forsøkt å unngå hollandsk syke blant annet ved å innføre handlingsregelen for bruk av oljepenger. Regelen skal begrense hvor raskt og hvor mye konkurranseutsatt sektor bygges ned. 

Én grunn til å opprettholde en sterk konkurranseutsatt sektor er den disiplinen som markedet påfører en virksomhet. Ansatte, ledelse og eiere må hele tiden arbeide for god og effektiv drift for at bedriften skal kunne leve godt. Det viser seg å fungere langt bedre enn andre driftsformer å overlate private bedrifter til markedets konkurransekrefter. 

Når staten trenger mer penger og flere hender, og vi skal ha en sterk konkurranseutsatt sektor, hvordan skal det løses? Markedskreftene sørger på sitt beste for at ressursene går dit hvor de gir høyest avkastning. Andre krefter arbeider for å flytte ressurser til ulønnsomme næringer. Det blir mer viktig fremover å sørge for at ressursene brukes der hvor det gir størst nytte, ikke der hvor det ropes høyest. Ulønnsomme næringer krever både subsidier fra verdiskapende næringer og sårt tiltrengt arbeidskraft fra samfunnet. 

Vi må skape mer. Flere bør kunne arbeide noe mer, og våre arbeidstimer kan brukes bedre. Norge har lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltagelse blant kvinner. Men vi har svært mange på helserelaterte ytelser, slik at arbeidsledighetstallene i Norge tilsløres. Et krevende arbeidsliv skyver de mindre produktive ut i uføretrygd eller andre ytelser. Mange arbeider deltid, enten fordi de selv ønsker det, eller fordi arbeidsgiver tilbyr for lave stillingsprosenter. Her er det store arbeidskraftreserver, selv om utfordringene ikke lar seg løse raskt. 

Gjøres jobben din på samme måte i dag som for 20 år siden? Forhåpentligvis ikke. Vi tar i bruk ny teknologi som ofte gjør jobben raskere eller gir større utbytte. Prosesser forbedres når vi lærer og bruker kunnskapene våre. Hele tjenestesektorer forsvinner når ny teknologi forandrer måten vi lever på, og nye kommer til. Økt produktivitet betyr at vi skaper større verdier i løpet av den samme tiden. Hele den vestlige verden har dessverre hatt lav produktivitetsvekst de siste tiårene, en trend det er viktig å få snudd. 

Vi blir flere eldre, og de eldre trenger flere helse- og omsorgstjenester. Men først og fremst er de eldre friskere enn da deres foreldre var like gamle. Også de over 67 år kan fremdeles skape verdier, gjennom jobb eller eget entreprenørskap. Og vi kan alle gjøre en innsats for at vi i minst mulig grad skal bli avhengig av helse- og omsorgstjenester fra det offentlige.