Magma Utgave 3 2023 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Astrid Wettre FOTO: Gry Ljøterud

Tre ting i arbeidsavtalen du må passe på når du er ny i arbeidslivet

Som ny i arbeidslivet er det mye å tenke på. Hvordan bruker du arbeidskontrakten til å bygge din drømmekarriere? Våre beste tips får du her.

En kontrakt som blir signert.

SIGNERING. Pass på at du forstår hva du signerer på i arbeidsavtalen.

Foto: Tero Vesalainen, iStock

Prøvetid 

Når du starter i en ny jobb, er det vanlig å avtale prøvetid. Hensikten med prøvetiden er at arbeidsgiver skal kunne vurdere i hvilken grad du tilpasser deg stillingen og arbeidsplassen. For deg vil prøvetiden være en mulighet til å teste ut om du har havnet på rett sted. Selv om du er i prøvetid, regnes du som fast ansatt.

Hvilke regler har vi om prøvetid? 

Prøvetid må være skriftlig avtalt og kan ikke være lenger enn seks måneder. Det kan være mulig å forlenge prøvetiden hvis du er borte fra jobben, men fraværet må i så fall ikke skyldes arbeidsgiveren. Det er kun adgang til å forlenge prøvetiden dersom dette er skriftlig avtalt og arbeidstaker er skriftlig orientert om forlengelse innen utløpet av prøvetiden.

Utendørs portrettfoto av smilende, ung kvinne.

Astrid Wettre. Advokatfullmektig i Econa.

Foto: Gry Ljøterud

Oppfølging

I prøvetiden har arbeidsgiver en plikt til å følge deg opp og gi deg den nødvendige opplæringen du trenger for å lykkes i arbeidet ditt. Det er vanlig å følge en opplæringsplan. Dersom du føler at du ikke får den opplæringen du trenger, anbefaler vi at du spør arbeidsgiver om dette. 

Oppsigelse 

I prøvetiden er terskelen for å si deg opp lavere enn ellers, men det skal fortsatt mye til. En oppsigelse må alltid være saklig. En oppsigelse i prøvetiden må begrunnes i enten: 

  • manglende tilpasning til arbeidet 
  • faglig dyktighet, eller 
  • pålitelighet 

Når man vurderer om en slik oppsigelse er gyldig, legges det stor vekt på hvilken oppfølging arbeidsgiver har gitt deg. Arbeidsgiver bør holde oppfølgingsmøter underveis i prøvetiden. Skrives det referater fra møtene, er det viktig at du leser gjennom disse og gir dine tilbakemeldinger. 

Tips: Mangler du opplæring eller informasjon: Spør!

Arbeidstid 

Mange medlemmer har spørsmål om arbeidstid og overtid. Men hvilke regler har vi? 

Utgangspunktet er at man ikke skal jobbe utover det loven setter som «alminnelig arbeidstid», som er opptil 40 timer i løpet av 7 dager, eller 9 timer i løpet av 24 timer. Dersom du har jobbet mer enn dette, har du krav på overtidstillegg. 

Men det er forskjell på merarbeid og overtid. 

Merarbeid vil si at du jobber mer enn normalt, men ikke så mye at det blir overtid. De fleste har en arbeidsdag på opptil 8 timer. Hvis du jobber 9 timer en dag, har du jobbet én time med mertid, men arbeid utover normal arbeidstid er ikke overtid før du passerer 9 timer på 24 timer, eller 40 timer i løpet av 7 dager. 

Overtid betales med et tillegg på minst 40 prosent, men det er ikke uvanlig å avtale en høyere kompensasjon.

Hvilke unntak kan gjøres for reglene om overtid?

Særlig uavhengig stilling 

I en slik stilling er du unntatt regelen om arbeidstid og overtid, og du har ikke krav på overtidstillegg hvis du jobber ekstra. Denne stillingstypen innebærer derfor typisk høyere lønn. 

En særlig uavhengig stilling skal gi deg mulighet til å i stor grad bestemme over egen arbeidshverdag, du skal rett og slett være uavhengig i en særlig grad. Dette betyr at du skal kunne bestemme arbeidstider, oppgavemengde, hvilke oppgaver du skal prioritere, og lignende. Du skal også ha mulighet til å delegere oppgaver til andre. Vi ser en tendens til at mange nyutdannede blir plassert i denne stillingskategorien, selv om de reelt sett ikke har muligheten til å styre arbeidshverdagen sin. Dette er uheldig og kan være ulovlig. 

Får du tilbud om en slik stilling, bør du stille noen spørsmål rundt hvilken uavhengighet du får, og vurdere om lønnen kompenserer deg tilstrekkelig for arbeidsmengden.

Gjennomsnittsberegning 

Arbeidstiden kan også gjennomsnittsberegnes. Dette går ut på at du kan arbeide mer i noen perioder, og avspasere slik at du jobber mindre i andre perioder. 

Gjennomsnittsberegningen må avtales skriftlig, for opptil 52 uker av gangen. Har du gjennomsnittsberegning, skal du ikke jobbe mer enn ti timer i løper av 24 timer, og heller ikke mer enn 48 timer i løpet av en uke. Jobber du utover dette, har du krav på overtidstillegg. Jobber du mer enn 40 timer i snitt, har du også krav på overtidstillegg. 

Gjennomsnittsberegning kan også settes til enda høyere grenser, men dette forutsetter avtale med enten en fagforening eller med Arbeidstilsynet.

Innbakt overtid 

I noen kontrakter bakes det inn overtid. Dette innebærer at lønnen skal dekke et gitt antall overtidstimer, og som kompensasjon settes den totale lønnen opp. Det kan diskuteres hvorvidt dette er innenfor dagens regelverk eller ikke. Overtid skal i utgangspunktet kun brukes for et plutselig og tidsavgrenset behov, og ikke for å dekke opp for en for lav bemanning. 

Dersom du har innbakt overtid i avtalen, er det viktig å undersøke om du kompenseres tilstrekkelig for de ekstra timene du skal arbeide. Det bør av arbeidsavtalen klart fremkomme hva som er grunnlønn, og hva som er tilleggskompenasjon for innbakt overtid. 

Ordningen bør også være slik at du ikke får trekk dersom du ikke arbeider alle de innbakte timene.

Gjør arbeidsavtalen din karrierefremmende

Econas medlemmer er opptatt av å bygge karriere, men hvordan kan du bruke kontrakten din til dette? 

Arbeidsoppgaver
Når du går inn i et arbeidsforhold, vil arbeidsavtalen sette rammene for dette forholdet. I et arbeidsforhold har arbeidsgiver en styringsrett, dette er retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet og ta ensidige beslutninger. Arbeidskontrakten setter grenser for hva arbeidsgiver kan bestemme uten godkjennelse fra deg. 

Når man velger arbeidsplass, er det flere ting man ser etter. Interessante arbeidsoppgaver som man kan trives med, er ofte sentralt. Vi anbefaler at du tenker på hvilke arbeidsoppgaver som er viktige for deg, og at disse er presisert i arbeidsavtalen, eventuelt en stillingsinstruks. 

Ansattgoder 
På samme måte som arbeidsoppgaver kan fastsettes i avtalen, vil arbeidsavtalen også regulere andre vilkår og goder, slik som ekstra feriedager, dekking av mobiltelefon eller bonus. 

Det kan være stor forskjell på å ha disse godene avtalefestet i arbeidsavtalen kontra i personalhåndboka. 

Dersom godene er avtalefestet i ansettelsesavtalen, kan arbeidsgiver ikke ensidig endre eller fjerne disse i kraft av styringsretten. Dersom det i ansettelsesavtalen kun vises til «tilleggsytelser etter gjeldende personalhåndbok», vil arbeidsgiver ha mulighet til ensidig å endre eller fjerne disse godene. 

Lønnsjustering
Når man går inn i sin første jobb, er det også viktig å sikre seg videre lønnsvekst. Arbeidsavtalen viser normalt til avtalt lønn, men det er også mulig å avtalefeste en årlig samtale om lønnsjustering samt at lønnen skal revurderes etter at prøvetiden er gjennomført. 

Vi ser også at stadig flere studenter rekrutteres i lang tid før oppstart. I så tilfelle bør man forsøke å sikre seg at lønnen oppjusteres før oppstart. 

Husk det er stor avtalefrihet så lenge man er innenfor lovens minstekrav. Du kan forhandle! 

)