Magma Utgave 4 2022 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Ronja Sagstuen Larsen FOTO: Ronja Sagstuen Larsen

Siv Jensen: – Jeg er veldig sterk i hodet

– En god leder setter bedriften og organisasjonen og menneskene foran seg selv.

Om starten

Jeg hadde ikke ambisjoner om å bli politiker, det ble bare sånn. Jeg studerte økonomi og var litt interessert i å starte for meg selv, men da jeg var ferdig utdannet, var det veldig vanskelige tider i Norge. Nå er studentene vant med å bli rekruttert før studiene er over, det var ikke aktuelt på den tiden. Det var ganske tøft å skulle kjøpe bolig – det eneste jeg hadde med til banken, var studielån.

– Jeg tror vendepunktet for meg var da vi fikk veldig alvorlig sykdom i familien. Da innså jeg vel hvor mange ting jeg gikk glipp av.

Om å være karrierekvinne

Jeg hadde ikke egnet meg som hjemmeværende kone, da hadde jeg gått på veggen. Kjedet meg noe veldig. Det er grenser for hvor mye stimuli du får av å vaske vegger, bake brød og gå på shopping. Jeg elsker å gjøre alle de tingene, men ikke kun det.

Jeg liker utfordringer jeg ikke er sikker på om jeg mestrer, og synes det er spennende. Jeg har hatt mange øyeblikk hvor jeg har vært kjemperedd, både stiv av skrekk og skrekkblandet fryd. Men jeg liker det litt òg. Noen utfordringer tar jeg ikke, jeg hopper ikke i fallskjerm, men jeg er veldig sterk i hodet, noe som har reddet meg i mange situasjoner.

Siv Jensen med hunden sin

GOD OG DÅRLIG LEDELSE: – Jeg har sett eksempler på ledelse hvor man er så redd for dem som kommer bak, at man setter hindre eller feller for dem fordi man er redd for at de skal utfordre ens egen plass. Det mener jeg er ekstremt dårlig ledelse.

Om å ofre noe

Jeg er ikke glad i ordet ofre, for man velger jo selv. Men man må være klar over at når man velger én ting, må man velge bort noe annet. Da jeg først begynte å ta den store refleksjonen rundt dette, så jeg at det er mulig å fylle livet med noe annet. Få seg hund. Det har jeg hatt lyst på kjempelenge, men det lot seg ikke gjøre.

Jeg tror vendepunktet for meg var da vi fikk veldig alvorlig sykdom i familien. Da innså jeg vel hvor mange ting jeg gikk glipp av. Det var mange hyggelige ting jeg ville være med på med familie og venner, som jeg rett og slett måtte si nei til. Jeg gikk alltid først, kom ofte sent, var ikke til stede selv om jeg var der, fordi jeg jobbet hele tiden. Det er noe med å ha tid til å pleie det litt mer enn jeg hadde muligheten til i perioder.

Om å styre landet

Et av de stolteste øyeblikkene for meg var da vi kom ut på Slottsplassen og hadde dannet regjering. Det var det ikke alle som trodde vi skulle klare. Jeg var tilnærmet euforisk, kjempestolt, glad, men også livredd. Da begynte reisen på noe ingen av oss (les: FrP) hadde gjort før, vi hadde ingen nedarvet kultur for å vite hva vi gikk til. Veldig mange andre partier har det, for de har sittet i regjering tidligere, det hadde ikke vi. Vi ante ikke hva som møtte oss inne i departementene.

Det er en stor ære, men et stort ansvar, å få være med på å styre landet.

Om rollemodeller

Den første og største er moren min, en enestående dame, full av kjærlighet, og som har lært meg mange gode kvaliteter. Jeg var helt nesegrus for Margaret Thatcher. Det var et stort øyeblikk for meg da jeg fikk møtt henne. Jeg var så imponert, hun var steintøff og hamlet opp med det ene etter det andre. Det samme med Gro Harlem Brundtland, et utrolig forbilde. Gått foran og gjort mange ting først. Kjempeflink dame, selv om jeg ikke var enig med henne i alt hun gjorde.

Om motbøren

Jeg hadde et helt år, egentlig, som bare var motbakke. Den ene skandalen utløste den andre, jeg stod i møkk til livet. Én ting er jo å håndtere én drittsak, én krise, men når du har dem på samlebånd i måned etter måned, så gjør det noe med deg til slutt. Det er vel det nærmeste jeg har kommet å gå på veggen. Jeg fikk store søvnproblemer. Jeg gjorde alt, var hos lege og fikk innsovningspiller, men kroppen min overkjørte alt. Jeg måtte roe ned, ta litt pauser.

Om ledelse

Jeg har sett eksempler på ledelse hvor man er så redd for dem som kommer bak, at man setter hindre eller feller for dem fordi man er redd for at de skal utfordre ens egen plass. Det mener jeg er ekstremt dårlig ledelse.

Hvis du er ansatt som leder i en bedrift, en organisasjon, et selskap, så er jobben din å videreutvikle, bygge lag og få frem flinke folk – de er ingen trussel for deg, de er en styrke. En god leder setter bedriften og organisasjonen og menneskene foran seg selv. Det handler om å stå stødig, det er nå engang sånn at du som øverste leder må skjære gjennom og ta beslutningene. Det er ikke alltid det er populært og da må man stå i det, og forklare hvorfor det blir sånn.

Mellommenneskelige relasjoner

Jeg har sett noen skjebner gjennom mine år som politiker. Mange stortingsrepresentanter ukependler, de er lenge borte fra familie og barn. Det er en stor belastning for mange som resulterer i alvorlige ting, som alkoholisme, skilsmisse, depresjoner. Man kan si mye om norsk politikk, men en styrke med den er at folk er ganske flinke til å ta vare på hverandre på tvers av partier. Hvis du ser en kollega eller politiker fra et annet parti ha det helt jævlig, strekker du ut hånda og hjelper vedkommende. Vi kan slåss, krangle og holde på, men det er en grunnleggende respekt og mellommenneskelig omsorg som jeg håper aldri forsvinner.

Hva ville du gjort hvis du skulle inn i regjering i dag?

Ikke sikker på om jeg har gjort den refleksjonen, jeg er ferdig med den delen av livet mitt. Jeg skal ikke tilbake til det. Det er andre som skal styre den skuta.

Hvordan synes du det er – føler du at du gir slipp på noe, eller har du lukket boka komfortabelt?

Veldig komfortabelt. Dette var veldig gjennomtenkt fra min side. Mange politikere gir seg ikke helt frivillig, og savner det veldig fordi de ikke var ferdig med sin politiske karriere, men jeg var ferdig. Jeg lurte på om jeg kom til å kjenne på noe savn, men det har jeg ikke gjort. Ikke et øyeblikk. Det er så riktig, og jeg skal aldri tilbake.

Millionarven – hva skal du med pengene?

Nå gjenstår det å se hva jeg arver, det er ikke gjort opp ennå. Det er fantastisk å oppleve, men jeg tar ett skritt av gangen.

Er du lei av spørsmålet?

Nei, men jeg har ikke stilt meg i situasjoner hvor jeg har fått så mange av dem. Jeg skrudde av telefonen da det ble kjent. Det er deilig å være i en situasjon hvor jeg ikke trenger å svare på sånne spørsmål, for det er ingen som har noe med det å gjøre. Det er mitt private anliggende.

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 4 2022 her

)