Vink farvel til din lokale perle

En tidlig søndagskveld tar jeg turen til min stambar på St. Hanshaugen for å maksimere helgen. Overraskelsen er stor da alt annet enn et par barkrakker innerst i lokalet er opptatt. Klientellet ser i tillegg annerledes ut enn gjengangerne og naboene jeg vanligvis hilser på. Det viser seg at Vink-jentene har vært her kun én uke i forveien og anbefalt sine følgere å bestille Vodka Mate, en drink bestående av en shot vodka og den tyske brusen Club Mate.

Med et yngre og mer ukjent klientell rundt meg enn vanlig får jeg brått følelsen av at mange er her for å se og bli sett. Jeg, derimot, føler meg ikke lenger som hjemme. «Søt bar, men veldig frekk bartender. Når vi spurte om en Vodka Mate, så nærmest rullet han med øynene. Han hadde fine bukser, men var nok litt for kul for oss.» Dette leser jeg i en Google-anmeldelse uken etter, og undres på om de nye kundene egentlig nyter besøket selv.

Kampen om Oslo

Fenomenet er ikke unikt for baren på St. Hanshaugen. Lange køer har begynt å strekke seg ut av dører til barer, kafeer og restauranter over hele byen. Plutselig står folk opptil fire timer i kø for å få tak i en overdådig pistasjbolle fylt med Dubaisjokolade, eller for å sette tennene i en sprekkeferdig pastrami-sandwich.

Denne plutselige endringen i køutholdenhet har selvfølgelig ikke gått upåaktet hen, verken av stamgjester eller andre Oslo-folk. Men hvorfor blir de så opprørt? Fordi plutselig er det blitt greit å kategorisere folk etter hvor de kommer fra, og da først og fremst om de er fra Oslo eller ikke. IFO (ikke fra Oslo) som begrep er blitt vanlig og brukes tilsynelatende skamløst. Samtidig går matanmelderne sin seiersgang på Instagram, og alle leter etter noe autentisk. Serveringssteder i kategorien «hull i veggen» popper opp overalt, og de hippeste stedene i byen produserer plutselig merch som bare stamkundene får lov til å kjøpe. Hvorfor dette plutselige behovet for å være mest fra Oslo, markere eierskap til sin stampub eller oppdage de rette stedene? 

På gjensyn, stampub

Bare et par dager etter besøket på baren i mitt eget nabolag oppdager jeg den anonyme kontoen «Vink Farvel og si adjø til din koselige nabolagsbar» på Instagram. Kontoen består av memer som harselerer med hvor lei ekte Oslo-folk er av at Vink-følgerne, også kalt vinkere eller IFO-er, okkuperer deres stamsteder. På kun én måned har kontoen fått nærmere fire tusen følgere. Men hvem står egentlig bak, og med hvilket formål? Jeg graver meg frem til nummeret og slår på tråden til avsenderen, som ønsker å bevare sin anonymitet. Ikke så rart når overlevelsesgrunnlaget for slike kontoer ligger i mystikken.

– Jeg har ventet litt på å få en melding fra noen som mener at jeg henger ut en viss type mennesker, eller fra Vink og andre matanmelder-influensere. I stedet har jeg kun mottatt meldinger fra flere som deler samme frustrasjon, og som synes at innholdet både er morsomt og treffende.

Vink Farvel ble opprettet etter at avsenderens vennegjeng ofte endte opp i lengre rants om at de faste stedene deres nå fylles opp med gjester de mener kun kommer for hypen – en gjeng de har på følelsen at ikke kommer til å bli værende, men som for øyeblikket opptar stolene på deres stambar. «Er du faktisk interessert, eller følger du bare Vinks anbefalinger uten evne til å utforske byen og opparbeide deg din egen personlighet?» står det i et innlegg på profilen.

– Jeg tror mange hadde hatt godt av å oppleve Oslo og kulturlivet på egen hånd. Det tror jeg hadde skapt en mye bedre dynamikk, og man hadde klart å finne det man faktisk liker, i større grad.

Tror du ikke at det nettopp ville gitt flere et snevrere forhold til Oslos kulturliv?

– Det er selvfølgelig bra om flere får opp øynene for kulturlivet gjennom Vinks anbefalinger. Men jeg frykter at mange av vinkerne drar på disse stedene én gang, som en slags safari. Ellers tror jeg de henger på sine faste steder som ikke er de mest spennende i verden.

Suksessoppskriften

– Jeg opplever at vi kan få skylden for å skape køer på steder vi ikke engang har vært på, sier Øystein Aldridge, nyhetsleder i Vink.

Aldridge forteller at mange for eksempel gjør en kobling mellom Vink og køen utenfor Lille Betong i Bjørvika, der målet er å få tak i en høy og Instagram-vennlig skolebolle som har florert på appen de siste månedene. Men der har Vink fortsatt ikke vært.

Aftenpostens satsning Vink er i sosiale medier gestaltet av de såkalte Vink-jentene, Ellen Øxning Eriksen og Henriette Marvik Berg, som deler guider, anmeldelser, nyåpninger og nye oppdagelser. Det var først etter at Vink i fjor høst spisset SoMe-innholdet til å kun omhandle mat, drikke og restaurant, at responsen virkelig tok av. På kun ett år har Instagram-profilen vokst fra tjue tusen til over hundre tusen følgere. Suksessoppskriften? Ikke holde noen skjulte perler for seg selv, i god kombinasjon med Vink-jentenes talent og overbevisningsevne, Aftenpostens troverdighet, og en engasjert redaksjon som bidrar i idéutviklingen.

– Vi er her for å dele bra ting og vil ikke gatekeepe noe som helst. Det er ikke riktig at folk skal få ha bra ting for seg selv i en så pass stor by, og jeg tror heller ikke at det er mulig i lengden. Bra steder vil bli oppdaget, og det er et race der ute for å være de første som finner og sprer det.

Jeg opplever at vi kan få skylden for å skape køer på steder vi ikke engang har vært på. 

– Øystein Aldridge, nyhetsleder i Vink

Aldridge håper at det både er IFO-er og hippe Oslo-folk som følger innholdet deres.

– De hippe Oslo-folkene er jo ikke mange nok til å holde liv i byen. Vink er for folk som bruker byen daglig, og som jobber og bor her. Veldig mange IFO-er skal jo også bli boende her og bli ordentlige Oslo-folk en gang. 

Gjester som kommer, og gjester som går

Selv er mannen bak Vink Farvel oppvokst i Oslogryta. Når jeg spør om han anser seg selv som høykulturell og hever seg over IFO-ene, ler han som om det både var smigrende og latterlig å bli spurt.

– Jeg skulle gjerne svart nei, men jeg gjør jo på en måte det. Samtidig prøver jeg å gjøre litt narr av meg selv og min karakter på Instagram-kontoen. For jeg vet jo at jeg sitter her og skal tviholde på den bittelille baren som jeg vet hadde gjort det mye bedre med litt omtale. Jeg må se meg selv i speilet der.

Vink Farvel ønsker at små barer, restauranter og utesteder skal overleve, og vet at den beste måten for dem å gjøre det på er ved å få kunder. Med egen erfaring fra bransjen i bagasjen mener han likevel at de fleste ønsker seg en relativt fast kundebase, og ikke ukontrollerte, trendstyrte kundebølger.

Jeg frykter at mange av vinkerne drar på disse stedene én gang, som en slags safari. Ellers tror jeg de henger på sine faste steder som ikke er de mest spennende i verden.  

– Vink Farvel

I løpet av sommeren ble en drink på baren til en kompis anmeldt av Vink, forteller han. De neste dagene kom ukjente folk ramlende inn døra med telefonen i hånda og pekte febrilsk på Vink-innlegget mens de sa at de skulle ha «en sånn en», uten helt å vite at det var en Yuzu Shandy de bestilte – en pils akkompagnert av japansk Yuzu-sake og sitronbrus.

– Over natta tok det helt av, og saken, som normalt varer i en hel måned, forsvant over en helg.
Uka etter la Vink ut en ny video fra et annet sted, og de nye kundene forsvant like plutselig som de kom.

– Vi stamkunder sitter igjen med opplevelsen av at disse kundene kun skal sjekke noe av på lista si.

Aldridge, derimot, forstår ikke problemet.

– Hvis de nye gjestene som plager deg, forsvinner like plutselig som de kom, får du vel fort tilbake baren for deg selv og kan være fornøyd? Jeg håper uansett de har fått påfyll av sake, og at stamkundene er tilbake etter invasjonen.

Nyhetslederen i Vink mener at IFO-debatten er en gammel diskusjon pakket inn i nye begreper, og at det alltid har vært miljøer i Oslo som har ønsket å distansere seg fra innflytterne som ikke vet hvordan man skal oppføre seg på bar. Om Vink har vært med på å forsterke dette, er han usikker på.

– Du kan ikke ha en restaurant for deg selv. Det kommer ikke til å funke i lengden. Da legger den ned, for det er ikke bærekraftig, legger han til.

Kritikksug

Når jeg snakker med Vink Farvels grunnlegger, er det viktig for ham å understreke at tanken bak Vink og de andre matanmelderkontoene er god – nemlig å fremheve uavhengige restauranter, barer og utesteder fremfor de store kjedene. Samtidig synes han at de nå har fått en skremmende stor påvirkningskraft og markedsmakt.

– Én ting er at de kan skape enorme køer, men noe annet er at de kan tømme et lokale etter en kritisk video. Det virket nesten som om restauranten Bente på Torshov gikk konk én uke etter at Vink hadde gitt dem kritikk. Kokken kan ha hatt en dårlig dag, eller det kan ha vært veldig mange andre faktorer som førte til en negativ opplevelse. Man skal få kritikk hvis man ikke klarer å levere, men det er noe med den enorme påvirkningskraften Vink har fått, som jeg ikke er så fan av.

Vink Farvel er ikke de første som retter kritikk mot Vinks negative omtaler. Redaksjonen opplever også å få kritikk fra restaurantene selv når anmeldelsene er negative. Følgerne, derimot, ser ut til å være sultne på ærlige anmeldelser: «Det var på tide at noen sa det», «Endelig noen som er kritiske» og «Vi har opplevd det samme» er meldinger Vink får i innboksen etter å ha sluppet videoer som ikke bare er positive. 

– I sosiale medier konkurrerer vi mot influensere som er avhengige av mye goodwill fra restaurantene, siden de får mye sponset. Vi betaler selv for alt vi anbefaler. Mange profiler som ligner på Vink, er positive til ting vi vet at ikke er bra. Hvis ikke vi som nyhetsmedium også retter fokus på det negative, mister vi all troverdighet, forklarer Aldridge.

Redaksjonen vurderer å lage mer kritisk innhold fremover. Da vil innholdet være basert på grundige restaurantanmeldelser.

– Men vi må være sensitive siden det fort kan fremstå veldig hardt på video. I tillegg er det stor forskjell på å lage en kjempekritisk video om Egon og en splitter ny nabolagsrestaurant som er drevet av en bitteliten familie, dagen etter åpning.

Dumskryt

Sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO Anita Borch mener at jaget etter å teste Vinks anbefalinger skyldes behovet for tilhørighet. Hun forklarer at når populære profiler går god for noe, er det naturlig at de blir kopiert av følgerne. Vink har tatt en rolle som leder av trenden og viser vei for resten.

– Følgerne ønsker å smykke seg med lignende Instagram-bilder og vise seg frem for å få aksept i resten av gruppen.

Jaget etter overdådige boller og pretensiøse drinker kan virke både påtatt og moderne, men i bunn og grunn handler det om kilden til overlevelse og våre elementære behov som flokkdyr.

– Vi føler oss trygge når vi går i gruppe. I et forbrukssamfunn som det vi lever i, er det gjerne varer og ting som knytter oss sammen, og som gir oss tilhørighet.

Det er spesielt ungdommer i identitetsutvikling som er opptatt av å tilhøre en viss type vennekrets, som lar seg påvirke. De som ønsker å ha de skjulte perlene for seg selv, mener hun har to valg.

– Enten så kan du holde deg for nesen til trenden har gått over, eller så må du finne deg et annet sted. 

De hippe Oslo-folkene er jo ikke mange nok til å holde liv i byen. Vink er for folk som bruker byen daglig, og som jobber og bor her. 

–  Øystein Aldridge, nyhetsleder i Vink

Som Oslo-elsker er mannen bak Vink Farvel glad i å oppdage steder på egen hånd. Før var det tidkrevende. Gleden var derfor desto større når han og kompisene endelig oppdaget en skjult perle. Nå ligger alle de gjemte og koselige stedene kun ett klikk unna.

Hva er det da som gir kred og kulturell kapital?

– Hvis du drar dit uten å ha sett det i en video fra Vink, eller hvis de har vært på ditt stamsted, får du heller vente med å dra tilbake til bølgen har gått over.

For å ikke havne i IFO-kategorien må du altså for all del ikke følge trenden. Han kaller det dumskryt. Eksempel fra Vink Farvels Instagram-innlegg: «Vink? Aldri hørt om. Jeg følger ikke sånne trendy hype-greier.»

Ønsk dem velkommen

Men er egentlig nye kunder bare et irritasjonsmoment for bransjen? I lunsjpausen tar jeg turen til et nyåpnet bakeri i en av byens hagebyer. Hvorfor kjenner jeg til dette skjulte stedet? Vink var her en uke i forveien. Mannen bak disken har ikke fått med seg videoomtalen på Instagram, men er klar på én ting: Uten omtale i sosiale medier vil ikke skjulte steder overleve særlig lenge. Det lokale kundegrunnlaget er rett og slett for lite. Hos ham er kunder fra hele byen velkommen.

Når de skjulte stedene selv er avhengig av omtale for å overleve, hva er det da vi egentlig irriterer oss over? Skyldes markeringsbehovet en opplevelse av tapt kontroll? Det kan føles som at byen vokser ut av hendene våre rett for øynene på oss. Men det er enda lenge til lille Oslo er en metropol som New York og Paris, hvor stamkundegrunnlaget alene holder liv i baren på hjørnet.

Jeg har selv tatt meg i å tenke at det er noe påtatt pretensiøst over Vink-trenden, men er det ikke egentlig meg selv kritikken burde rettes mot, som ønsker å ha nabolagsbaren for meg selv og samtidig later som jeg (for guds skyld!) ikke fant bakeriet jeg besøkte i helga, gjennom Vink? Neste gang jeg stikker innom min lokale nabolagsbar, skal jeg heller nikke anerkjennende til alle nye fjes og ønske dem velkommen, for brått har de flyttet til området og lurer på om det er jeg som er en IFO.

Slangordbok for IFO-er

• Vink – Instagram-konto som anmelder seg gjennom Oslos restaurant- og uteliv, og som gjør skjulte perler kjent over natta.
• Vinkere – menigheten som dukker opp på ethvert sted Vink anbefaler.
• Gatekeepe – å holde noe hemmelig for å unngå at «alle» oppdager det.
• Goodwill – en forventning om positiv omtale som betales i gratis mat og eventinvitasjoner.
• Hype – kollektiv forelskelse i noe som garantert er helt ut om noen uker.
• IFO (Ikke fra Oslo) – tilflyttere til hovedstaden som «ekte» Oslo-folk uforklarlig irriterer seg grenseløst over.
• Kred – sosial valuta som er vanskelig å tjene inn, men lett å bruke opp.
• Merch – klær eller stæsj knyttet til en merkevare eller profil du kjøper for å få kred.
• Memer – internetts vitseformat som tydeligvis ingen enda har gått lei av.
• Rants – en real utblåsning eller tirade, ofte venner imellom.

// Redaksjonen kjenner identiteten til avsenderen bak Instagram-kontoen Vink Farvel.