Økonomisk intelligens

Havet av blankskurte gutter i blå dress deler seg. Direksjonsmusikken tramper inn i foajeen på Norges Handelshøyskole (NHH) med zebrajakker, flerstemte messinginstrumenter og rufsete tegnsetting. Ingen av de nye bachelorstudentene hever hverken glass eller våte paraplyer når siviløkonomenes maskotband synger om å nå «stadig nye mål, for Direksjonsmusikken vi drikker, Skål!».

Jo sterkere KI blir, jo mer verdifulle blir de menneskelige evnene. 
– Helge Thorbjørnsen, rektor ved NHH

– Den er så streit denne dagen her, så derfor må vi underholde dere litt. Her er en quiz. Hvilken hatt er dette? spør dirigenten før tre musikanter stiller seg opp, mens en annen triller en imaginær ball mot dem og de faller til gulvet.

Ingen roper svaret, vel å merke hoier et par av jentene litt når dirigenten kaster sin egen bowlerhatt mot taket og bandet setter i gang med kjenningsmelodien til NRK-programmet «Midt i trafikken».

Ingen synger med.

Er de kanskje bekymret for hva KI kan gjøre med utdanningen deres? Lurer de på om noen skal avsløre at de har brukt for mye ChatGPT på videregående og ikke har fortjent dette? Eller er de mest bekymret for hva togaparty er for noe?

– De er mest spent på hvem de kommer på faddergruppe med, sier en av fadderne før han løper for å finne frem de hvite lakenene han skal dele ut.

Menneskelige verdier

De 500 studentene som venter på å komme inn i aulaen og få immatrikuleringsbeviset sitt, har fått beskjed om å kle seg pent. De vet at de skal få velmenende råd fra scenen. De vet at de har kommet gjennom et slags nåløye. De er kremen av norsk merkantilt innstilt ungdom. De har kommet inn på det Direksjonsdirigenten kalte «den høyeste skole for handel og kultur».

De vet antakelig også, underbevisst, at det kommer til å bli en del snakk om kunstig intelligens i dag. Og i tiden fremover. Det er vanskelig å bedømme om de er vettskremte, eller om den selvsikre gangen opp til scenen for å ta imot diplomet sitt betyr at de tenker at de tross alt er smartere enn KI.

Etter at Griegs «Holberg suite» har ledet skoleadministrasjonen inn i aulaen, får de vite litt mer om hva de har i vente.

– KI endrer hvordan vi lærer, hvordan vi arbeider, hvordan organisasjoner opererer, og hvordan avgjørelser blir tatt. Disse endringene kommer til å gå enda fortere de årene dere er her på NHH, sier rektor Helge Thorbjørnsen og stiller det retoriske spørsmålet:

– Hvilken type kunnskap blir mest verdifull i fremtiden? Jo sterkere KI blir, jo mer verdifulle blir de menneskelige evnene: kritisk refleksjon. Analytisk tenkning. Kreativitet. Etisk argumentasjon. Evnen til å skille det som er korrekt, fra det som bare virker overbevisende, sier han.

KI-alarmen går!

Det er kunstige tider. Dagen etter immatrikuleringsdagen kunne nettstedet Khrono melde at «alle» landets rektorer slo alarm om KI. På forskjellig vis.

I Trondheim fortalte NTNU-rektor Tor Grande om en mor som hadde fortalt ham at sønnen ville droppe å ta utdanning. Kunstig intelligens eller en chatbot kunne gi ham det han trengte for å lykkes i arbeidslivet, mente gutten.

Rektor Klaus Mohn i Stavanger advarte studentene mot å la KI ta over tenkearbeidet. «KI kan ikke være nysgjerrig og kreativ på dine vegne», sa han.

Mens rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker, sa noe av det samme: «Overlater dere tenkning og skriving til kunstig intelligens, vil dere gjøre dere selv overflødige både som deltakere i samfunnet og i arbeidslivet.»

Komikeren Ronny Cheng tok enda hardere i da han holdt tale på Harvard tidligere i år: «Alle andre talere snakker om hvordan dere må kunne mestre KI for fremtiden. Jeg sier dette: Deres generasjons misjon i fremtiden er å ødelegge KI. Drep det. I fremtiden kommer det til å stå mellom folk med substans, og folk med overflatisk kunnskap. Sørg for å jobbe hardt nok til å være på rette siden.»

Juks eller behag?

Spørsmålet for de som begynner på økonomiutdanning nå, er vel kanskje: Holder det å jobbe hardt? Er det sånn at de er utdaterte allerede idet de forlater utdanningen? At de rett og slett ramler bakpå ved å gå inn i akademia?

Dosent ved Kristiania Høyskole, Trond Blindheim, er ikke overrasket over at rektorene er bekymret, men han har snakket høyt og tydelig om at det ikke er KI som er problemet, men utdaterte institusjoner.

– De som holder disse talene, studerte jo på en tid da man måtte lese bøker, de har båret på tall og begreper som om hjernen var et universitetsbibliotek. Nå ser vi at KI kan trylle frem mer kunnskap på ti sekunder enn vi graver frem på en hel arbeidsdag. Studentene er bare rasjonelle, sier han.

– Juksingen er vel ikke det største problemet å løse?

– Nei, men det koster mye å avsløre det. Hvis jeg mistenker at noen har brukt ulovlige hjelpemidler, så får jeg først to dagers jobb med å dokumentere hvorfor jeg tror det er juks. Deretter må jeg gå til eksamenskontoret, så må studenten komme med tilsvar, noen av dem kommer med advokat, som vi må betale. Det kan koste mange hundre tusen kroner å ta en student i juks. Da er det lettere å bare sette en litt dårligere karakter.

– Men se bort fra jukset. Hva skal utdanningen tilby? Skal studentene bli bedre til å bruke KI eller bedre til ikke å bruke KI?

– Haha! Kunstig intelligens har flyttet inn i øverste etasje og overtatt tenkningen hos studentene. De fleste av dem spør seg jo: Kan jeg få en relevant jobb i fremtiden uten å kunne KI? Svaret på det er jo nei for veldig mange yrker, sier han og forteller at han har hjulpet sine fire barn med leksene til langt opp i høyskolenivået.

Teknologien er ikke utdanningens død. Men mer et dødsstøt for en undervisningskultur.
– Trond Blindheim, dosent ved Høyskolen Kristiania

– Den leksehjelpen har blitt demokratisert. Nå kan alle få den veiledningen som før bare var forbeholdt folk med ressurssterke foreldre og søsken, sier han og fortsetter KI-optimismen.

– I praksis kan studentene skrote lærebøkene og ha full jobb ved siden av. De må få bruke det for alt det er verdt. Vi kan jo ikke gi dem en kalkulator og si at de bare kan bruke pluss og minus. Mange studier og fag har dessverre endt opp som «rumpesnusere» som går bak utviklingen. Langt bak.

– Men studenten trenger vel å lære det KI fortsatt ikke er så god på?

– KI kan løse de fleste oppgaver på ganske kort tid. En amerikansk foreleser sa forleden at «det er bare idioter som ikke kan skrive en god masteroppgave på to dager med KI». Men teknologien er ikke utdanningens død. Men mer et dødsstøt for en undervisningskultur, sier han.

KI redder KI-generasjonen

De «alvorsunge» NHH-studentene klarte å riste løs allerede seinere på kvelden, ifølge rektor Helge Thorbjørnsen. Han var nemlig fadder-vakt.

– Vi forsøker å gjøre det litt høytidelig, men det går relativt fort over.

– Men skal de bli bedre til å bruke KI eller bedre til ikke å bruke KI?

– Vi må trykke gassen i bånn på begge felt. Det er ikke et alternativ å utdanne kandidater som ikke kan KI. Du må kunne verktøyene, og så må vi bruke det riktig. Det vi ser nå, er at folk outsourcer tenkning, beslutninger og fornuft. Det er jo ikke vanskelig å stille et spørsmål og få et svar. Men det er først når du kan faget veldig godt, at KI fungerer som en turbo på toppen, sier han.

– Forleden skrev du at «det at kunstig intelligens kan bygge en finansmodell på få minutter, er ikke et argument for å utdanne færre økonomer. Det er et argument for å utdanne dem annerledes.» Men hvordan skal du gjøre det?

– NHH-kandidatene har alltid vært analytisk sterke. Vi har jo for lengst gått fra undervisningsformen med en doserende foreleser til å aktivt oppfordre til kritisk refleksjon blant studentene. Utfordringen blir jo å bruke KI til å gjøre det.

– Faget utvikler seg raskere?

– Ja, du får helt andre verktøy innen for eksempel logistikk og markedsføring. Dessuten blir vi forskere mye mer effektive. Kunnskapsutviklingen går raskere.

– Men jobben dere utdanner folk til, endrer seg vel også?

– Arbeidsoppgavene endrer seg, men du må fortsatt kunne fagfeltet ditt. Registrerer at konsulentselskapene tar inn færre juniorkandidater, men på lang sikt sager de over greinen de sitter på. Den generasjonen vi kommer til å utdanne de neste fire årene, har den beste komboen av sosiale ferdigheter og oppdatert KI-kunnskap. Så jeg er ganske optimistisk på deres vegne.

– Så ingen krise?

– Nei, jeg er teknologioptimist. Hver gang noe nytt kommer, dampveivals eller elektrisitet, så forsvinner det noen jobber, men det kommer nye til. Så det er jeg ikke bekymret for. Det handler fortsatt om hva vi skal lære studentene, hvordan vi skal lære dem det, og hvordan vi skal vurdere om de har lært noe.

– Bruke KI til å motvirke de negative endringene av KI?

– Du kan jo bruke agenter som lærer deg ting og utfordrer læringen og forutsetningene dine. Det å skape den friksjonen du trenger for læring, er det vi må gjøre, sier Thorbjørnsen.

Tosylindret kunnskap

På andre siden av fjellet sitter visedekan Jan Velvin på USN Handelshøgskolen og er hjertens enig i at utdanningene må endres.

– I en situasjon der KI tar over et økende antall kognitive oppgaver fra informasjonsanalyse til beslutningsstøtte, kan ikke universitetene fortsette å basere undervisningen på kunnskapsreproduksjon eller lineær formidling, sier han.

– Er studentene avleggs før de er ferdige?

– Ja, det er de. Om de bare skal lære seg pensum, men vi skal jo også lære dem å reflektere.

– Så hva må dere gjøre med utdanningen?

– Det første jeg kan si, er at hjemmeeksamen ikke fungerer lenger. Den må bort i sin nåværende form, du så vel den historien om han som hadde levert seks masteroppgaver samtidig og fått c eller bedre på alle sammen?

– Og det neste?

– Vi må forstå at KI ikke kan utvikle sosial kompetanse slik vi kjenner det. Helt frem til for et par år siden utdannet vi voksne studenter som hadde en samtale i gang etter forelesningene. Nå detter de rett ned i skjermen. De mangler den kompetansen til å samhandle med andre, på et vis. I hvert fall i starten. Det er en kompetanse som blir viktigere og viktigere i fremtiden, og er med på å utvikle dannede mennesker og særs viktig for at vi fortsatt skal ha demokratiske prosesser.

– Hvordan skal vi gjøre det?

– Vi kan ikke undervise på samme måte som da de grunnla Oxford i 1167. Vi må få studentene mer aktive i dialogen. Og da må vi kanskje bort fra de store klassene med 150 studenter og ned til 30, men det blir ganske kostbart hvis vi ikke kan bruke KI til å få til en veiledning og skape rom for dialog og mental trening, sier han og forteller om en workshop de skal ha dagen etter.

– En av våre forelesere har blant annet laget en «eksamenstreningsmølle» der han har lastet inn forelesningsnotater, pensum, emnebeskrivelser og deler av litteraturen. Den gir ikke et fasitsvar, men antyder, slik at studenten må reflektere videre, sier han.

– KI er kommet for å bli, og kan brukes til å lage gode læringsmiljøer ved å for eksempel bruke Google NotebookLM, som syr sammen flere av elementene som pensum, studentnotater og læringsaktivitetene sammen med KI. Det største problemet vi ser nå, er en ukritisk bruk av KI. Jeg og du har god bruk av KI fordi vi har en kompetanse fra før, sier han og illustrerer med å fortelle om motorsykkelen han kjører, en KTM 990 Adventure.

– KI påstår at den er firesylindret, men jeg vet jo at den er tosylindret. Og sånn er det om studentene ikke vet at driftsregnskapets hoveddeler er salgsinntekter og varekostnader, så kan jo KI svare noe riv ruskende gærent, og studentene tar det for god fisk. Man må kunne bruke KI til å forbedre læringsprosessene. Hvis ikke er vi avleggs, sier han.

Vi må forstå at KI ikke kan utvikle sosial kompetanse slik vi kjenner det.
– Jan Velvin, visedekan ved USN Handelshøgskolen

Autodidakte automater

Skolene vil altså helst utdanne KI-kompetente studenter, som også har analytiske evner, men det virker ikke som de gjør det ennå. I mai kom et arbeidsnotat fra en pågående undersøkelse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Den viste at de fleste studentene mener de er gode på å bruke KI, men at de har lært seg det selv. Svært få oppgir at de har fått formell opplæring i KI i studietiden, og enda færre har fått slik opplæring etter at de kom ut i arbeidslivet. Samtidig er det mindre etterspørsel etter denne kunnskapen når de kommer i jobb. Få opplever at arbeidsgiver har tydelige forventninger om at teknologien skal brukes.

«Funnene tyder på at både utdanningene og arbeidslivet i større grad må bidra med opplæring, tydelige forventninger og praktisk tilrettelegging for bruk av generativ KI. Dersom ambisjonene om økt bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet skal realiseres, er det ikke tilstrekkelig at nyutdannede lærer teknologien på egen hånd», skriver Jannike Gottschalk Ballo, forsker ved NIFU.

Før-kunstig-generasjonen

Det er fire år siden Sverre Skjauff gikk ut fra NHH. Nå jobber han som Senior FP&A Manager for Business i Visma, en tittel som ifølge ham betyr at han jobber med økonomisk planlegging og analyse. I tillegg hjelper han til med blant annet studentrekruttering. Han rekrutterer med andre ord ofte generasjonen under seg, de som har brukt KI siden de begynte på videregående.

– Jeg var nok blant de siste som skrev master på NHH uten KI, sier han.

– Alle samfunnets forventninger øker i takt med at disse verktøyene blir bedre. De som allerede er flinke, blir enda flinkere. Men om det kommer fra skolen eller fra studentene selv, vet jeg ikke, sier Skjauff som forteller om en kandidat han hadde inne på intervju som hadde tatt syv–åtte fag på et år og fått toppkarakter i alle sammen. Det var fordi han hadde brukt KI. Om han faktisk kunne fagene, har han ikke helt tro på.

– KI er et nytt verktøy, som revolusjonerer måten vi jobber på. Man kommer opp på et høyere nivå raskere. Men jeg vil trekke frem kildekritikken som vi holdt på med på barneskolen. Den må tilbake. Det å lære seg «guard rails». Og lære seg hvordan man prompter KI til å være ærlig. Det er sånne ting som er viktig å fokusere på. Men uansett tror jeg det er «soft skills» som kommer til å være konkurransefortrinn i fremtiden.

– Hvordan da?

– Et lite eksempel: Jeg hadde ingen muntlige vurderinger da jeg gikk på NHH. Men jeg vurderes og arbeider like mye, om ikke mer muntlig enn skriftlig. Uansett hva KI kommer til å føre til – flinke folk vil det alltid være behov for, sier han.

Tanken er god

– Jeg er litt glad for at jeg var gjennom studiene og startet arbeidslivet før KI. Uten at jeg kunne ta de snarveiene. Google translate var jo det nærmeste vi kom et KI-verktøy. Men vi var ikke forberedt på at det kunne komme så raskt, sier Silje Marie Skorpen, som var ferdig utdannet siviløkonom i 2020.

Hun begynte først i BDO, men hoppet over til venture-selskapet Vergence for et par år siden. Med tittelen Group VP Finance sitter hun midt oppi KI-revolusjonen, gjennom start-upen Marketer.com, som Vergence står bak. Hun er ikke bekymret for at de nyutdannede ikke kan nok om KI når de er ferdig. Men både skoler og studenter må tenke over hva utdanning faktisk er, mener hun.

– Og hva er det?

– Du skal lære av prosessen, du skal skjønne de ulike metodene innenfor faget du studerer. Du skal kunne forstå hva de økonomiske prinsippene betyr både på makro-, mikro- og bedriftsøkonomisk nivå, sier hun og legger til at hun forstår godt at dagens studenter bruker KI i utdannelsen.

– De som kommer ut nå, har nok alle sammen en KI-modell som sparringpartner på siden. Man ser hvor enkelt det er å bruke KI, hvor fort du kan få et fornuftig svar. Men folk må forstå hvor fort man kommer til kort om man egentlig ikke forstår hva man prompter. Noen ganger er det litt sunt å klø seg i hodet, så vi trenger oppgaver som gir den refleksjonen, sier hun.

Noen ganger er det litt sunt å klø seg i hodet.
– Silje Marie Skorpen, Group VP Finance i Vergence 

Rektor-robotene kommer

Tidligere i år dukket NHH-rektor Thorbjørnsen opp på skjermen hos 800 studenter, ansatte, alumni og samarbeidspartnere av NHH. Han smilte og spurte pent om mottakeren ville være med på en kort samtale om NHHs strategi.

«Hva er NHHs sterke og svake sider? Hva bør vi gjøre mer eller mindre av», spurte han.

Det var vel å merke ikke rektoren selv som foretok de digitale en-til-en-samtalene. Det var en kunstig intelligent intervju-bot, forkledd som Thorbjørnsen.

Det var rektorens professorkolleger ved Institutt for strategi og ledelse, Eirik Sjåholm Knudsen, Lasse B. Lien og Alexander Selvikvåg Lundervold, som laget chatboten. De hadde programmert den til å være varm og høflig, men ikke typisk KI-smiskete. Den skulle for eksempel bruke litt tid på å tenke over neste svar i samtalen. Og det førte til langt bedre svar enn en vanlig spørreundersøkelse.

Den samme tanken har de brukt for å lage en refleksjonsmaskin for studenter. Eller snarere, en friksjonsmaskin. De tar utgangspunkt i premisset om at økonomers verdi ikke først og fremst ligger i å flytte tall, men i å forstå hva tallene betyr, og vurdere hvilke antagelser og beslutninger som holder vann. For å oppnå den visdommen trenger man erfaring, friksjon og refleksjon.

– KI er en friksjonsreduseringsmaskin. Den reduserer prisen du må betale for å finne et svar, til nærmest null. I utdanning er dette en katastrofe. Tar du bort friksjonen fra utdanningen, ødelegger du den viktige refleksjonen som vokser naturlig av en friksjonsfylt erfaring, sier Knudsen, som mener det er mulig å få friksjonen tilbake.

KI kan bidra til å få den gode gamle en-til-en-veiledningen tilbake, sier han.

Hvert semester holder han en tre dagers workshop der 450 studenter skal jobbe i grupper med en strategi-case. Vanligvis er de 120 gruppene veiledet av ham selv og et knippe viderekomne studenter. På grunn av manglende assistenter og høyere arbeidsmengde måtte han være kreativ i år. Han og kollega Lundervold laget dermed et multi-agent KI-system som kunne guide og veilede studentene gjennom hele verkstedsdagen.

Selv kunne de bruke tiden annerledes – som på mer avanserte diskusjoner med studentene.

Det er et eksempel på hvordan KI kan utvikle og endre utdanningen fremover. Behovet førte til en ny bruk av KI, som stimulerer mer enn den begrenser studentenes utvikling av analytiske evner. Begrensningen er kun ideer, fantasi og kunnskap om hva du skal spørre etter.

– Poenget er å ha problemer som er verdt å løse, og ideer som er verdt å utvikle, sier Knudsen.