Forenkling fryder

Norge sitter på en unik mulighet. Brønnøysundregistrene kan bli mottaker og videreformidler av frivillig bærekraftsrapportering, som betyr at små og mellomstore bedrifter kan rapportere på bærekraft én gang, på ett sted og i ett format.

Dermed forsvinner mye av dagens dobbeltrapportering for bedriftene, og de frigjorte ressursene kan brukes på faktisk omstilling og verdiskaping.

99 prosent av norske bedrifter havner i denne kategorien. De har få eller ingen lovkrav til å rapportere på bærekraft, men må likevel levere data til banker, kunder, offentlige innkjøpere og store selskaper. De havner fort i skvisen mellom krav og kapasitet – for små til å ha egne bærekraftsavdelinger, men store nok til å måtte dele informasjon om bærekraft, for eksempel klimagassutslipp eller menneskerettigheter. Og det må de ofte gjøre i ulike skjemaer, formater og portaler.

Forslaget har bred støtte i næringslivet og finansnæringen. Likevel la regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 ikke inn midler til å utvikle denne løsningen. En tilleggsbevilgning på 20 millioner kroner vil gi Brønnøysundregistrene nødvendig fart for at utviklingen kan starte nå. Det kan gi forenklingseffekter allerede i 2027.

En fersk frivillig standard

Brønnøysund har allerede infrastrukturen, kompetansen og tilliten. De håndterer finansiell rapportering i dag og er utpekt til å samle inn lovpålagt bærekraftsrapportering for store selskaper etter EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD). At de også skal ta imot og videreformidle frivillig rapportering, er både logisk og effektivt.

De trenger ikke utvikle noe eget rammeverk, for det har EU allerede gjort med sin frivillige standard for bærekraftsrapportering (VSME, se faktaboks). Den skal gjøre rapporteringen enklere, mer relevant og sammenlignbar – og samtidig gi små og mellomstore bedrifter en mulighet til å vise frem hvordan de jobber med å omstille seg. EU-kommisjonen har anbefalt at den skal være gjeldende for alle virksomheter som ikke omfattes av lovpålagt rapportering.

4 av 5
Bedrifter som kan bli unntatt lovpålagt bærekraftsrapportering.

Etter at EU har revidert deler av bærekraftsregelverket sitt (se faktaboks), kan så mange som fire av fem ikke lenger være omfattet av de lovpålagte rapporteringskravene. Alle selskapene som havner utenfor, må likevel fortsatt levere data. Derfor blir VSME-standarden nå enda viktigere.

Et forenklet kart og kompass

Selv om rapporteringen er frivillig, står ikke verden stille. Omstillingen drives videre av krav fra kunder, banker og myndigheter. Bedrifter som ikke henger med, risikerer å bli stående igjen på perrongen.

VSME-standarden gir disse bedriftene et forenklet kart og kompass i et terreng som fort kan oppleves uoversiktlig. Den gjør det mulig å samle og strukturere egne bærekraftsdata, slik at bedriften kan dokumentere fremgang, søke grønne lån eller møte forventninger fra interessentene sine.

Men kartet hjelper ikke hvis ingen bruker det. For at den frivillige standarden skal fungere, må virksomheter ta den i bruk, og aktørene som etterspør informasjon, må følge formatet den legger opp til. Virkemiddelapparatet må dessuten gjøre den kjent. Danmark har allerede vist vei med en digital spørsmål-og-svar-tjeneste som hjelper bedrifter å forstå hva de skal levere.

Gevinstene vil merkes på tvers av hele næringslivet, organisasjonslivet og det offentlige.

VSME
EUs frivillige og forenklede bærekraftsstandard som nå øker i viktighet.

Små og mellomstore bedrifter får en enkel måte å dele bærekraftsinformasjon med interessenter på. Større selskaper med lovpålagt bærekraftsrapportering kan lettere hente inn data fra sine leverandører. Myndighetene får bedre grunnlag for offentlige anbud, politikk og statistikk, og kan samtidig følge opp EUs anbefalinger om å styrke implementeringen av frivillig rapportering. Akademia får et datagrunnlag som viser hvor langt norsk næringsliv faktisk har kommet i omstillingen. Og finansnæringen får et bedre grunnlag for rådgivning, risikovurdering og rapportering.

Gi Norge en felles bærekraftsadresse

Alt ligger til rette. Norge har tilliten, den digitale infrastrukturen – og et næringsliv som vil. Det eneste som mangler, er viljen til å samle alt i ett system.

Brønnøysundregistrene kan bli stedet der bærekraft, finans og konkurransekraft møtes. En nasjonal datahub vil ikke gi mer rapportering, men bedre rapportering – og gjøre det enklere for bedrifter å bruke tiden på det som faktisk teller: å omstille seg.

Derfor bør regjeringen ikke vente. EU har utviklet verktøyet, og Brønnøysund står klar til å utvikle løsningen. Nå trengs bare beslutningen som gjør det mulig å komme i gang.  

Oppdag mer spennende lesestoff i Magma 5/2025!