Arbeidstid

Arbeidstid kan være regulert i lov, tariffavtale eller arbeidsavtale. Det finnes flere ulike måter å organisere arbeidstiden på. Denne artikkelen gir deg en oppsummering av lovens sentrale regler om arbeidstid.

mann løper til toget

Lovens utgangspunkt

I arbeidsmiljøloven er arbeidstid definert som den tiden arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiver. Med dette menes at arbeidstakeren skal være disponibel for å utføre arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsavtalen.

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at den alminnelige arbeidstiden ikke kan overstige ni timer per dag eller 40 timer per uke. Det er viktig å være oppmerksom på at andre arbeidstidsordninger kan følge av tariffavtaler eller arbeidsavtalen, f.eks. at den normale arbeidstiden er 37,5 timer per uke i stedet for 40 timer per uke. Loven inneholder også et unntak fra reglene om arbeidstid for arbeidstakere som enten har en ledende eller særlig uavhengig stilling. Du kan lese mer om slike stillinger her.

Dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time, har du krav på minst én pause. Hvis den daglige arbeidstiden er minst åtte timer, skal pausene være minimum 30 minutter til sammen.

Overtid og merarbeid

Overtid er arbeid som varer utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, altså arbeid som varer utover ni timer per dag eller 40 timer per uke. Overtidsarbeid skal kun gjennomføres dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.

Dersom du blir pålagt å jobbe overtid, har du krav på kompensasjon. Arbeidsmiljøloven gir rett på overtidstillegg på 40 %, men det er mulig å avtale en høyere prosentsats for overtidstillegget.

Som nevnt kan tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler ha andre arbeidstidsordninger enn det som er lovens hovedregel. Dersom den avtalte arbeidstiden er kortere enn lovens utgangspunkt (40 timer per uke), vil arbeid som varer utover avtalt arbeidstid, men er under 40 timer per uke, regnes som «merarbeid». I en slik situasjon vil du først ha krav på overtidstillegg når arbeidstiden overstiger lovens grense for alminnelig arbeidstid. Du har altså ikke krav på noen ytterligere kompensasjon utover vanlig timelønn for «merarbeid». For eksempel hvis du har en avtalt arbeidstid på 37,5 timer per uke, vil du i utgangspunktet ikke får overtidsbetalt før du jobber mer enn 40 timer i løpet av én uke. Jobber du kun opptil de 2,5 timene mellom 37,5 timer og 40 timer vil dette regnes som «merarbeid».

Det er imidlertid flere tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler som gir rett til overtidstillegg for alt arbeid utover den avtalte arbeidstid, f.eks. at det utbetales overtidstillegg for alt arbeid utover 37,5 timer per uke. Det er derfor lurt å undersøke hva som står i arbeidsavtalen eller en eventuell tariffavtale som regulerer arbeidsforholdet.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Noen arbeidsgivere praktiserer gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden skal som hovedregel avtales skriftlig.

Ved gjennomsnittsberegning av arbeidstid kan arbeidsgiver avtale at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på opptil 52 uker gjennomsnittlig ikke skal overstige 40 timer per uke, men likevel slik at arbeidstiden i enkelte uker kan overstige lovens maksgrense for alminnelig arbeidstid. En slik ordning kan altså medføre at du i enkelte uker arbeider mer enn hva som er lovens maksgrense for alminnelig arbeidstid, men da skal du jobbe tilsvarende mindre i andre uker slik at du gjennomsnittlig i perioden ikke jobber mer enn 40 timer per uke. Arbeidstiden økes i perioder hvor det er stor arbeidsmengde, uten at arbeidet anses som overtid, mot økt fritid i perioder med mindre aktivitet i virksomheten.

Reisetid

Utgangspunktet er at tiden man bruker på å reise til og fra sitt faste arbeidssted ikke er arbeidstid. Dette utgangspunktet gjelder fortsatt.

Tidligere var det uklart om tid utenfor den alminnelige arbeidstiden som ble brukt på reise til og fra arbeid andre steder enn arbeidstakers faste arbeidssted, skulle regnes som arbeidstid eller ikke. De senere år har det imidlertid kommet ny rettspraksis på dette området. Den nye retttspraksisen gir holdepunkter for at reisetid til og fra arbeid andre steder enn det faste arbeidsstedet, er å anse som arbeidstid selv om dette er utenfor den alminnelige arbeidstiden, så lenge visse vilkår er oppfylt. Det er imidlertid fortsatt uavklart hvordan reisetiden i slike situasjoner skal kompenseres. 

Her kan du lese mer om hva som utgjør reisetid.

Kontakt advokatene våre for gratis bistand i arbeidslivssaker.