Kroppen lyver ikke

Da to toppledere møttes til pressekonferanse i Det hvite hus i vår, var kroppsspråket påfallende ulikt. Mens USAs president Donald Trump satt med beina sine godt spredt fra hverandre, holdt vår egen statsminister Jonas Gahr Støre sine samlet i en skrå vinkel fra knærne og ned, med føttene i kryss ved anklene.

– Trump sitter og skrever med det lange slipset sitt mellom beina og har generelt kroppsspråket til den klassiske bøllen. Han har et drag over ansiktet som skal fortelle oss at han vet akkurat hva han driver med, forklarer Hanne Lindbæk.
Hun er skuespiller, kommunikasjonscoach og forfatter av Kommunikasjonskoden (2018).

– Støre, på andre siden, fremstår sofistikert. Han oppfører seg elegant og egentlig i en fransk tradisjon. Han er jo mye mer tilkneppet og forfinet i kroppsspråket – som jo også har vært vanskelig for ham som leder av Arbeiderpartiet, han har liksom ikke et arbeiderkroppsspråk.

Kroppsspråk smitter

Albert Mehrabian, professor i psykologi ved University of California i Los Angeles (UCLA), er kjent for sin forskning på ikke-verbal kommunikasjon. Når vi uttrykker følelser, tolkes syv prosent ut ifra ordene vi bruker, og hele 55 prosent ut ifra kroppsspråket vårt, ifølge hans hyppig refererte forskning fra 1971.

Den amerikanske antropologen Ray Birdwhistell anslo at kun 30–35 prosent av meningsinnholdet i en samtale formidles med ord.

– De fleste av oss skjønner at kroppsspråk er viktig, men få er veldig bevisst på det. Jeg setter meg heller ikke ned etter denne samtalen og tenker, hun hadde et interessant kroppsspråk. Jeg tenker over hva du sa, sier Lindbæk.

I 25 år har Lindbæk veiledet ledere i effektiv kommunikasjon på tvers av land og kulturer, blant annet på toppledernivå i FN – først som gründer og leder av kommunikasjonsselskapet Ergo;Ego, nå som kreativ leder for Oslo Business Forum. Kroppsspråk har vært en viktig del av hele hennes karriere.

De fleste av oss skjønner at kroppsspråk er viktig, men få er veldig bevisst på det.

– Hvordan formes egentlig kroppsspråket vårt?

– En baby har perfekt kroppsbruk, den er helt avslappet. Fire–femåringer er som regel også helt frie i kroppen, de kan danse uten å tenke over hvordan de ser ut. Så begynner kondisjoneringen. I Norge er mye kroppsspråk forenelig med kaos, mens lite formidler kontroll. Dermed blir vi til noe stillere. Som voksen blir du voldsomt preget av miljøet du kommer inn i, kroppsspråk smitter veldig! Men hva er ditt egentlige kroppsspråk? Ralph Fiennes, skuespilleren bak Voldemort i Harry Potter-filmene, sier at kroppsspråk kommer gjennom avslapning. Han slapper av, slapper av, slapper av, og det som kommer organisk, blir det som kommer ut på film eller på scenen. 

I sitt arbeid som kommunikasjonscoach sverger Lindbæk til Ralph Fiennes-skolen.

– Jeg er tilhenger av det organiske kroppsspråket, det som kommer når du slapper av; når du finner deg selv og har begynt å illustrere et poeng, det kroppsspråket er antageligvis bra og normalt. Det finnes mennesker der ute som lærer deg masse teknikker, lange kurs i hvordan du skal holde hendene, for eksempel. Mens jeg er tilhenger av å slippe deg selv fri.

Spill lederrollen

Ideen om å forene sin skuespillerbakgrunn med coaching fikk Lindbæk da faren hennes kom tilbake fra et opphold i USA og fortalte at han, som norsk næringslivsmann, hadde blitt coachet i kommunikasjon av skuespillere.
Lindbæk er utdannet skuespiller fra London, for tiden aktuell i rollen som influensermamma i NRK-serien Cammo. Som skuespiller har man to hovedmetoder når man skal jobbe frem en rolle kroppslig, forklarer hun: utenfra og inn, eller innenfra og ut.

– Jobber du utenfra og inn, finner du kroppsspråket først, som blir med på å forme karakteren. Jobber du innenfra og ut, lever du deg inn i hvordan det er å være karakteren du skal spille, som igjen kommer til uttrykk kroppslig. Begge tilnærminger kan brukes i næringslivet.

Kanskje er du internt rekruttert til en ny lederrolle og synes det er utfordrende å ta steget fra buddy til boss: Begynn å leke med et kroppsspråk som er forenelig med ledelse, råder Lindbæk.

– Vær rolig, vær direkte, og ta plass. Det er det vi skuespillere lærer når vi skal være ledende eller spille konger og dronninger. Når unge Claire Foy får den vanvittige oppgaven med å spille dronning Elizabeth II i The Crown, så er det disse virkemidlene hun bruker. Selvfølgelig, dialekt og kostymer hjelper, men hun er rolig, direkte, og hun tar plass.

Det er vanskelig å lære seg et nytt kroppsspråk, påpeker Lindbæk, det vil ofte se ut som en teknikk. Folk vil gjennomskue det og bli mistroisk til deg og din intensjon.

– Samtidig vil jeg virkelig understreke at endring går an. Hvis ikke lander vi et sted hvor man bare er som man er, et håpløst utgangspunkt for å få brukt seg selv som god leder.
Nøkkelen er å gå forsiktig frem, trene i ufarlige situasjoner og over tid.

Vær rolig, vær direkte, og ta plass. Det er det vi skuespillere lærer når vi skal være ledende, eller spille konger og dronninger.

– Utvid kroppsspråket i situasjoner hvor det ikke er så farlig. Når du går ned gata, i lange møter, på flyplassen. Fake it ‘til you make it. Hvis jeg hadde fått deg til å gå rolig og prate rolig, være direkte og ta plass en hel måned, så hadde du følt deg roligere, mer verdig. Du hadde følt deg mer som en leder! Det er veldig interessant.

Kultur og personlighet

En leder kan påvirke oppfatningen av sin kompetanse, autoritet og nærhet gjennom bevisst bruk av kropp, blikk og ansiktsuttrykk, skriver professor Marianne Schmid Mast i «The role of nonverbal behavior in leadership: An integrative review» (2015).

Den amerikanske sosialpsykologen Amy Cuddy har forsket seg frem til en kvikkfiks: Noen minutter med såkalt power posing vil påvirke hormonnivåer, øke selvtilliten og gi mestringstro. Med over 74 millioner visninger er Cuddys TED Talk fra 2012, Your body language may shape who you are, et av de mest sette TED-foredragene noensinne.
Men er lederkroppsspråket ett språk, eller finnes det dialekter?

– Jeg har jobbet multinasjonalt med Telenor, Deutsche Telekom og Equinor, og jeg ser at det har jobbet seg frem en form for corporate kroppsspråk som er felles. Det er ganske stor konformitet på folk fra Singapore, England, Danmark og Norge, forteller Lindbæk.

– En toppleder i japansk næringsliv snakker antageligvis fortere, de har et hurtigere taletempo. Men vedkommende er likevel direkte, to the point og rolig. Når Nobels fredspris deles ut, går folk rolig ned midtgangen, armene henger ned langs sidene, de snakker dempet med hverandre. De sender ut høystatussignaler. 

Hvis en leder klarer å slappe av, som Ralph Fiennes, og drysse litt særpreg og personlighet over sitt universelle lederkroppsspråk, har man en vinneroppskrift. Lindbæk trekker frem Jens Stoltenberg som et godt eksempel.

– Det er en av Jens sine store forser, at han fremdeles har et ganske uvørent kroppsspråk. Det, kombinert med karrieren som statsmann, er en utrolig herlig miks. Det er en gjennomslagskraft her som har hatt stor suksess.

Hun daterer Stoltenbergs kroppsspråk tilbake til valgkampen mot Kjell Magne Bondevik i 2004–2005. Etter først å ha prøvd å fremstå fattet og alvorlig, som sin konkurrent, bestemte Stoltenberg seg for å innta posisjonen som den unge utfordreren.

Stoltenbergs mimikk har siden forplantet seg i både Arbeiderpartiet og i AUF.

– Disse boksene, for eksempel. Jeg skal snakke om pensjon, men helse først, en boks her, en boks der, sier Lindbæk og flytter en usynlig boks fra høyre til venstre med parallelle håndflater.

– Med hovedord som man liksom nikker inn. Det er Jens Stoltenberg-skolen.

Kroppen har siste ord

Elvis vrikket litt på hoftene og fikk folkemasser til å besvime av begeistring. Hitler holdt den ene armen skrått ut fra kroppen og endret verdenshistorien. Enkle bevegelser kan få enorme konsekvenser når man bruker kroppen bevisst. Men som regel lever kroppen sitt eget liv.

Dobbeltkommunikasjon er noe av det skumleste vi gjør, det er alltid kroppen som vinner.

I løpet av sine 25 år i avhørsrom med spioner og kriminelle har tidligere FBI-agent Joe Navarro fulgt nøye med på hva som foregår under bordet når folk prater. Den mest ærlige delen av kroppen vår er nemlig føttene, skriver han i boken What every body is saying (2008). Føttene våre styres av den limbiske delen av hjernen, som reagerer instinktivt på omgivelser og emosjoner. Under en samtale kan en person ubevisst peke en fot mot utgangen, og dermed indikere ønske om å avslutte praten. Pokerspillere kan ubevisst avsløre en god hånd ved å vippe på føttene av glede.

– Dobbeltkommunikasjon er noe av det skumleste vi gjør, det er alltid kroppen som vinner, sier Lindbæk.

– Jeg kjenner få foreldre som ikke har sagt til barnet sitt: «Mamma og pappa krangler ikke, bare gå på rommet ditt.»

Men barnet leser deg. Det skjønner at noe ikke er som det skal, og blir redd. Dobbeltkommunikasjon skal man ikke drive med, verken som forelder eller som leder, det skaper frykt og avstand.

Hvis det er krise på jobb eller store endringer i vente, er kroppsspråket et av dine viktigste ledelsesverktøy, fortsetter hun.

– Jeg kan formidle om det kommer til å gå bra eller ei, med måten jeg henter meg kaffe på. Se for deg at det sitter 50 mennesker i et kontorlandskap som lurer på om de mister jobben sin eller ei. Alles øyne er på sjefen, alle prøver å lese hvordan det går med butikken. En stressa og fremoverbøyd leder som ikke tar inn rommet, men går rett til kaffemaskinen, kanskje sukker dypt og går tilbake på kontoret – ja, da er bedriften konkurs. Mens hvis du klarer å legge ansiktet i riktige folder, smile – uten å overdrive, det er viktig å være ærlig – se folk i øynene, kanskje stoppe opp ved en og annen pult og spørre hvordan det går, fremstå uaffektert – ja, da formidler du trygghet. Kroppsspråket er med på å regulere emosjonene og energien i gruppen din.