Oslo kommune og KS – hva er forskjellen som tariffområde?

Lønnssystem: rammer i Oslo – mer lokal fleksibilitet i KS

Oslo kommune har en egen lønnstabell med nettolønn, der pensjonsandelen (2 %) allerede er trukket ut av satsene. Alle stillinger plasseres i stillingskoder og lønnsrammer, som angir både minstenivå og topplønn. Mange rammer er ansiennitetsrammer, slik at lønnen stiger trinnvis med ansiennitet. I tillegg har Oslo flere sikringsbestemmelser, blant annet en garantert minstelønn for ansatte med minst 20 års ansiennitet og en «30‑årsregel» som sikrer et visst lønnsnivå fra fylte 30 år. Systemet gir høy grad av forutsigbarhet og kollektiv beskyttelse, men også klare begrensninger – særlig i form av topplønn.

I KS-området brukes bruttolønn, og lønns- og stillingsbestemmelsene er organisert i kapitler i Hovedtariffavtalen. De fleste ansatte er i kapittel 4, der man har garantilønn etter utdanningsnivå og ansiennitetstillegg ved bestemte trinn. For stillinger i kapittel 5 og lederstillinger i kapittel 3.4 fastsettes lønnen i sin helhet lokalt, uten sentrale garantinivåer eller topplønn. Det gir arbeidsgiver større handlingsrom både til å legge seg på garantinivå og til å gi høyere lønn. For arbeidstakere med sterk forhandlingsposisjon og i kommuner med offensiv lønnspolitikk kan dette gi bedre muligheter for lønnsutvikling. For andre kan fleksibiliteten innebære større forskjeller og mindre automatikk i lønnsveksten.

Medbestemmelse og tillitsvalgtordninger

Både Oslo og KS har hovedavtaler med LO, Unio, Akademikerne og YS, men Oslo har i tillegg noen særordninger som gir medbestemmelsen en noe annen form.

Et særtrekk i Oslo er avtalen om medbestemmelsesutvalg (MBU), nedfelt i Dok. 24. Her er det krav om partssammensatte utvalg i virksomheter med mer enn 20 ansatte, og avtalen lister hvilke saker som skal behandles. I noen saker er MBU rådgivende, i andre har utvalget reell beslutningsmyndighet. Oslo har også en egen avtale om kontaktutvalg som tilpasser kommunelovens ordning med administrasjonsutvalg og sikrer likeverdig representasjon mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Disse to avtalene gir tillitsvalgte sterke og formaliserte arenaer for påvirkning.

I KS-området finnes ikke tilsvarende tariffestede MBU- og kontaktutvalgsordninger. Medbestemmelse utøves gjennom hovedavtalens bestemmelser om informasjon, drøfting og medvirkning, og gjennom kommunelovens regler om administrasjonsutvalg. Det kan fungere godt, men er mer avhengig av lokale tradisjoner og politisk vilje enn av detaljerte særavtaler.

Når det gjelder tillitsvalgtressurser, har Oslo en egen avtale om fastlønte tillitsvalgte som til sammen utgjør 31,5 årsverk, i tillegg til videreført statlig frikjøpsordning for undervisningspersonalet. I KS beregnes frikjøp på grunnlag av delingstall (typisk 375/275 medlemmer per hel ressurs), med mulighet for lokale tilleggsløsninger. Oslo gir dermed et høyt, tariffestet minstenivå, mens KS-modellen i større grad knytter ressursen til medlemstall og lokale avtaler.

Pensjon og lønn under sykdom

Pensjonsordningene er i stor grad like, men med noen viktige forskjeller. Oslo har nettolønnsordning, og ansatte ansatt før 1. januar 2012 har ytelsesnivå på 70 % for opptjening frem til 2020. Ansatte ansatt etter denne datoen har 67,3 % for opptjening før 2020 – omtrent tilsvarende 66 % i en bruttolønnsordning. Etter 2020 er opptjeningssatsene justert opp for å kompensere for nettolønn. KS har standard bruttolønnsbasert tjenestepensjon. For ansatte med lang tjeneste og eldre opptjening kan 70 %-nivået i Oslo gi et reelt økonomisk pluss.

På området lønn under sykdom er bildet todelt. Oslo har en begrensning som innebærer at det ikke ytes lønn utover det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger. For arbeidstakere mellom 67 og 70 år, som kun har rett til sykepenger i 60 dager, betyr det at lønn under sykdom normalt stopper etter to måneder. I KS finnes ingen tilsvarende begrensning. Der har ansatte mellom 67 og 70 år rett til lønn under sykdom i inntil ett år, slik at de får full lønn eller kompensasjon for differansen mellom pensjon og full lønn.

Samtidig har Oslo en særbestemmelse som gir arbeidstaker som har vært syk i ett år og deretter tilbake i jobb i én måned, rett til ny lønn under sykdom i tre måneder ved nytt sykefravær – selv om det ikke foreligger refusjonsrett fra folketrygden. KS har ingen tilsvarende ordning.

Arbeidstid, fleksitid og ulempetillegg

For ordinære dagstillinger (37,5 t per uke) har Oslo en bestemmelse om at arbeidstiden, «i den utstrekning det er mulig», skal legges mellom kl. 07.00 og 17.00, fordelt på fem dager i uken. Gjennom en dom i Arbeidsretten i 2022 er det slått fast at arbeidstid utenfor dette tidsrommet krever avtale med tillitsvalgte. I KS-området finnes ikke en tilsvarende tariffestet tidsramme; her må arbeidstidsordninger ligge innenfor arbeidsmiljølovens grenser, men det er større frihet til å legge arbeidstiden utenfor tradisjonell dagtid så lenge lovens krav ivaretas.

Oslo har også en egen fleksitidsavtale i Dok. 25, som gir ansatte klare rettigheter til fleksibel arbeidstid innenfor definerte rammer. I KS må slike ordninger etableres lokalt, og kvaliteten vil variere fra kommune til kommune.

Når det gjelder ulempetillegg (kveld, natt, lørdag og søndag), har begge tariffområder ordninger som gir tillegg for ubekvem arbeidstid. I Oslo er mange av tilleggene prosentbaserte med minimumssatser, og det finnes et trinnvis system som gir høyere satser for de som jobber mye helg. I KS er tilleggene i større grad strukturert som minstesatser i kroner per time kombinert med prosenttillegg, og avtalen åpner for lokale tilpasninger etter drøfting.