Det ligger i lukten

Norske Sissel Tolaas er en av få kunstnere som jobber med lukt som materiale. Da hun viste arbeidene sine på Astrup Fearnley-museet i 2021, fikk besøkende ingen vanlig inngangsbillett – de fikk en flakong med lukten av penger. Parfymen var basert på lukten av faktiske sedler og mynter, og Kunstavisens anmelder beskrev duften som «henrivende!».

For en tid tilbake testet det japanske selskapet Takasago hvordan ulike dufter påvirket kontorarbeideres prestasjon. Ifølge undersøkelsen hadde 20 prosent av deltakerne færre skrivefeil med duft av lavendel i luften, og 54 prosent færre skrivefeil med duft av sitron.

Hva ville skjedd hvis man sprutet litt av Tolaas’ duft ut i luften på en arbeidsplass? Ville lukten av penger gitt høyere motivasjon?

Det får bli med tanken, for ifølge interiørarkitekt Gaute Gjøl Dahle er lukt noe man ønsker minst mulig av i et kontorlandskap.

– Det har ofte hendt at jeg kjenner en lukt, og plutselig er jeg hjemme hos bestemor. Lukt er knyttet til minner, det er veldig individuelt. Kanskje er det derfor man ønsker seg fravær av lukt i et arbeidsmiljø, for å ta hensyn alle.

Gjøl Dahle jobber i interiørarkitektfirmaet IARK, et av landets ledende når det gjelder arbeidsplassutvikling. De har blant annet utformet kontorlokalene til Patentstyret og Innovasjon Norge og interiøret i Pressens hus.

Mens hoteller og butikker utvikler egne signaturdufter for å bygge identitet, er man i kontormiljøer først og fremst opptatt av luktene man ikke ønsker seg innendørs, forteller Gjøl Dahle – lekkasjer, avgassing eller annet som påvirker luftkvaliteten negativt. Kjenner man mugglukt, ja, da tar man affære.

Det finnes likevel lukter som naturlig følger aktiviteten og arkitekturen i et kontorlandskap, da ofte med positiv effekt.

– Ringer i vann er et begrep vi jobber med når vi planlegger et arbeidslokale, forklarer Gjøl Dahle.

– Først og fremst handler dette om lydsmitte og å ha kontroll på støykilder, men dette kan også overføres til hvordan en forholder seg til lukt.

Vi lukter hverandres emosjoner, enten det er angst, frykt, stress eller glede.

– Preet Bano Singh, Førsteamanuensis og spesialist i smaks- og luktesans ved Universitetet i Oslo

I IARK sine prosjekter er mange små tekjøkken erstattet med én stor sosial sone hvor også kaffemaskinen er plassert. Alle må til samme sted for å hente seg kaffe, det er en viktig del av kulturbyggingen.

– Kaffelukten har magnetisk kraft. Det er en lukt vi ønsker velkommen i ethvert arbeidsfellesskap. Vi bruker også planter i kontorlokalene som gjør noe med luftkvaliteten, og som lukter av natur. Vi har høyt fokus på miljø og bærekraft i prosjektene våre, og vi er opptatt av å bruke naturlige kvalitetsmaterialer – som jo gjerne gir fra seg litt lukt. De aller fleste synes ordentlig treverk lukter godt, sier han.

– Men det er generelt lite fokus på lukt i selve utviklingen av interiør og arkitektur i Skandinavia. Som er litt rart, det er jo en veldig sterk sans.

Kontorkutyme

I Norge kan du bli bedt om å sette parfymen på hylla hvis det sjenerer kollegaene dine. Ifølge Arbeidstilsynet har nemlig arbeidsgiver plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø, også for dem som er følsomme for parfymelukt. Det er også et lederansvar å håndtere sjenerende kroppslukt, ifølge karriereekspert Helene Tronstad Moe:

«Det er viktig å ta opp problemstillinger knyttet til ubehagelig kroppslukt for å sikre et godt arbeidsmiljø og samtidig forhindre gnisninger, konflikter og sosiale sanksjoner mellom kollegene», utdyper hun til Aftenposten.

I Japan er dette så viktig at de har et eget ord for det: Sume-hara – på norsk lukt-trakassering – viser til situasjoner hvor en persons kroppslukt, ånde, parfyme eller annen odør oppleves ubehagelig for omgivelsene, enten det er i kollektivtrafikken eller på kontoret.

Og det er grunn til å lytte når noen påpeker lukten din. Andres nese er trolig mer pålitelig enn din egen, ettersom vi venner oss raskt til både sterke og ubehagelige lukter. Luktecellene og de luktoppfattende cellene i hjernen blir rett og slett utmattet, forklarer Store norske leksikon.

Kaffelukten har magnetisk kraft. Det er en lukt vi ønsker velkommen i ethvert arbeidsfellesskap.

  –  Gaute Gjør Dahle, interiørarkitekt i IARK

Lukt påvirker prestasjon

Et menneske kan skille mellom mer enn ti tusen ulike lukter. Luktecellene i nesen er koblet til den limbiske delen av hjernen, hvor minner, assosiasjoner og følelser er lagret. Et lite innpust kan frakte deg tilbake til fantastiske matopplevelser, ferieturer og sykehusopphold, eller til den særegne lukten av hjemmet til en barndomsvenn.

Lukt kan også påvirke hvordan vi oppfører oss.

Preet Bano Singh er førsteamanuensis og spesialist i smaks- og luktesans ved Universitetet i Oslo (UiO). I arbeidet med lukt har hun blant annet sett på hvordan pasienters angst påvirker behandlingen de får. I en studie fra 2018 ba hun tannlegestudenter behandle øvingsdukker ikledd t-skjorter med kroppslukt fra henholdsvis engstelige og avslappede personer. Det ble også brukt rene t-skjorter som kontroll.

Resultatet var slående: Pasientene med angstlukt fikk dårligere behandling.

– Studentene gjorde masse feil, resultatet var helt tydelig. Det skyldtes ikke at de kjente forskjell i lukt, alle t-skjortene var maskert med den typiske tannlegelukten. Men luktmolekyler beveger seg i luften, finner veien opp i nesen og fester seg til luktecellene, som igjen påvirker hjernen. Tannlegene ble stresset uten å være klar over det, forklarer Singh.

Funnene er overførbare til alle typer relasjoner, profesjonelt og privat.

– Vi blir påvirket av hverandre hele tiden. Vi lukter hverandres emosjoner, enten det er angst, frykt, stress eller glede. Det betyr at hvis du skal i et jobbintervju og vet at du er stresset, så må du prøve å finne noen verktøy for å stresse ned. Det samme gjelder hvis du som leder skal prøve å ha kontroll i en kaotisk situasjon, sier hun.

– Vi aksepterer at en hund eller en katt kan lukte hvis du er redd, men vi skjønner ikke at vi mennesker også reagerer på samme måte.

Lukt versus laptop

Det er gjort mye forskning på syn og hørsel. Hjelpemidlene står i kø når disse sansene svekkes, mens lukt og smak har fått lite oppmerksomhet. I et forsøk på å snu tendensen etablerte Singh i 2023 Norges første klinikk for lukt, smak og oral smerte ved Det odontologiske fakultet ved UiO.

– Nevrologer lærer nesten ikke å utføre luktetester på pasienter, selv om tap av luktesans brukes som en prediagnostisk markør for pasienter med Parkinsons og Alzheimers sykdom. Luktesansen forsvinner lenge før Parkinsons-pasienter begynner å få bevegelsesforstyrrelser, forklarer Singh.

Mye av det vi tror er smak, er egentlig lukt.

– Preet Bano Singh, Førsteamanuensis og spesialist i smaks- og luktesans ved Universitetet i Oslo

– Luktesansen har mye å si for sosial og seksuell adferd. Å miste luktesansen skaper en vegg mellom partnere, mellom foreldre og barn, mellom kollegaer. Man greier ikke å lese andre mennesker.

Over halvparten av unge mellom 16 og 30 år vil heller miste luktesansen enn laptopen eller mobilen, viser en McCann-studie fra 2011. Kanskje ville de ikke svart det samme hvis de var klar over konsekvensene: En britisk undersøkelse fra 2014 (The impact of olfactory disorders in the United Kingdom) viste at 57 prosent av personer med luktdysfunksjon var ensomme og isolerte, mens 54 prosent hadde problemer i relasjonen til partner, familie og venner. 92 prosent hadde mindre glede av mat og drikke.

– Mye av det vi tror er smak, er egentlig lukt, forklarer Singh.

– Kaffe er i seg selv bare bitter. Smaken av kaffe får vi gjennom nesen. Tungen kan fortelle oss at det vi spiser, er søtt, men om det søte er sjokolade, vanilje eller honning, den beskjeden får man fra nesen.

Luktesansen kan trenes opp, forteller hun – også når man har mistet den helt, slik flere erfarte under pandemien.

– Luktesansen forsvinner når koblingen mellom luktecellene i nesen og hjernen blir brutt. Da må man opprette koblingen igjen. Selv om du ikke lukter en appelsin, har du antageligvis et minne om appelsin. Jeg lærer pasientene å aktivere dette minnet, som kan være forskjellig fra pasient til pasient. Nordmenn tenker ofte på appelsin i sammenheng med jul. Det gjør ikke jeg, som er inder. Jeg tenker på hagen, på bakgården. Når jeg har funnet frem til pasientens minne, gir jeg dem fire lukter å trene på. Disse dekker alle luktreseptorer og gjør at man vil kjenne igjen alle de ti tusen forskjellige luktene man har lagret, etter at man er ferdig.

– Hvis lukt er en viktig faktor for å forstå hverandre, hva skjer når store deler av arbeidshverdagen vår foregår digitalt?

– Det kan gå begge veier. Det ene er at du ikke kan lukte en annen persons positive lukter, men du slipper også å få overført negative emosjoner.

– Digitale møter er egentlig bedre for alle når man er skikkelig stresset?

– Ja, det tenker jeg, da.

Å miste luktesansen skaper en vegg mellom partnere, mellom foreldre og barn, mellom kollegaer. Man greier ikke å lese andre mennesker.

– Preet Bano Singh, Førsteamanuensis og spesialist i smaks- og luktesans ved Universitetet i Oslo