Hva er vitsen?

Hani Hussein står ofte på scenen og forteller vitser. Egne vitser. Mutters alene, mysende mot scenelyset, med mikrofon, mimikk og timing som sine viktigste verktøy. Hun er komiker, humor er jobben hennes.

– Du kan nesten se i ansiktet på folk at de snart kommer til å le. Å se det øyeblikket, vite at lyden kommer, og så høre at det løsner – det er en euforisk følelse.

Hun var 22 år da hun bestemte seg for å satse på standup, og forteller at hun har høstet latter hele livet. Lillesøsteren var av en annen oppfatning.

– Da jeg lanserte ideen om å bli komiker, sa hun: «Hvorfor i all verden skal du det? Du er jo ikke morsom!» Jeg innser nå at hun hadde rett – man er ikke morsom i starten. Jeg var bra på å få vennene mine til å le, men det var ikke vennene mine som satt i salen.

Med én gang du har ledd sammen med et menneske, har du delt en ganske intim opplevelse.

– Hani Hussein, 
Komiker

Regler for humor?

Hussein debuterte med soloshowet Comeback i 2023. Hun har vært med i Kongen befaler på TVNorge, realityserien Ikke lov å le på hytta på VGTV, og i NRK TV kan du se henne på Latter live, som er opptak fra stand-up-scenen Latter. I november varmet hun opp for komikerkollega Galvan Mehidi på Folketeateret, en av landets største teaterscener.

– Jeg snakker mye om meg selv fra scenen. Kanskje gir jeg meg selv personlighetstrekk eller meninger jeg egentlig ikke står inne for, i håp om at publikum skal høre hvor tullete det er. Jeg har en vits hvor jeg sier at jeg har det samme forholdet til bønder som Frp har til utlendinger – de har ikke gjort meg noe, men jeg er redd for dem.

Hun ler.

– Det er så teit, å være redd for en hel gruppe mennesker som du aldri har interagert med.

Hun står alene på scenen, men humor er toveiskommunikasjon – hun er ingenting uten publikum.

Og nei, man kan ikke tulle med alt.

– Jo lenger du har holdt på som komiker, jo flere temaer kan du tulle med. Men hvis du ikke er erfaren nok, finnes det temaer du ikke bør røre. Voldtekt, for eksempel. Eller 22. juli. Hvorfor skal du gi et menneske en dårlig dag ved å ta opp noe ekstremt traumatiserende, uten å klare å hjelpe dem ut av hullet du har gravd for dem? Hovedmålet er at publikum skal le, ikke at du skal få si hva du mener. Da kan du heller skrive en kronikk.

Løs latter i FN

Før Hussein inntok den norske standup-scenen, jobbet hun i FN i New York som en del av Somalias delegasjon. Hun satt i menneskerettighetskomiteen; temaene var alvorlige, arbeidsrammene seriøse. Men når formalitetene var over, kunne Storbritannia finne på å fremføre et kåseri, og Filippinene invitere på karaoke.

Latteren satt løst, bekrefter hun, og husker særlig den gangen Argentina skulle prate fra talerstolen. Hussein, som ikke kan spansk, puttet tolken på øret.

– Etter hvert sier tolken: «Jeg må virkelig beklage, men Argentina sendte ikke inn talen på forhånd, og de snakker rett og slett altfor fort.» Alle som har tolk i øret, begynner å le. De spansktalende, som ikke hører hva tolken sier, skjønner ingenting – før Argentina blir bedt om å prate saktere, og alle begynner å le. Det er et av de morsomste jobbscenarioene jeg har vært i.

Å le på jobb er viktig, konstaterer Hussein. Så viktig at hun ved flere anledninger har holdt foredrag om humor på jobb.

– Å le forbindes gjerne med å være useriøs – hvis du ler, så sløser du tid på jobb. Men arbeidsmiljøet blir jo bedre hvis man ler sammen. Med én gang du har ledd sammen med et menneske, har du delt en ganske intim opplevelse. Jeg har sagt at jeg synes dette er morsomt, og du har sagt deg enig. Begge har ledd og samtidig lært litt om hverandre. Da er det også enklere å prate sammen når seriøse temaer dukker opp.

Poenget som forsvant

Mange arbeidsgivere lokker med lønn og karriereutvikling, men ifølge en fersk rapport fra Randstad er arbeidsmiljøet minst like viktig for å tiltrekke seg talenter. Ifølge undersøkelsen ønsker 87 prosent at arbeidsplassen skal føles som et fellesskap, og 88 prosent sier at de presterer bedre med gode kollegiale relasjoner.

Positiv humor er nøkkelen til inkluderende arbeidsplasser, ifølge Laura Traavik. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og forsker på inkludering og mangfold. Hun har blant annet fordypet seg i humor som lederverktøy og effekten av å bruke humor på arbeidsplassen.

– Jeg tuller mye på jobb selv, men jeg er veldig bevisst på at ikke alle liker det. Hvis noen blir irriterte, sier jeg ofte – og kun hvis det ikke er andre kanadiere i nærheten: «Oh sorry, I’m just a bit Canadian.»

Hun ler fra Teams-vinduet. Traavik er fra Canada. Aksenten er tydelig, og en gang hadde hun en kollega som syntes det var greit å erte henne for den.

– Jeg syntes det var veldig uhøflig, og sa ifra. Det gikk ikke så bra – han mente at han hadde rett til å tulle med det. Vi fant ut av det til slutt, men det tok litt tid. Du skal ikke tulle med andres svakheter.

Komiker Hannah Gadsby var en av grunnene til at Traavik ble interessert i humor innenfor sitt fagfelt. Gadsby gjør standup, er lesbisk og autist, og har vitset lenge om nettopp disse identitetene. Etter hvert innså Gadsby at måten hen brukte seg selv som humorobjekt, bidro til å bekrefte stereotype oppfatninger og til å snakke ned andre som tilhørte de samme gruppene.

– Jeg begynte å tenke på hva som er god og dårlig humor. Hvordan vi kan bruke humor til å skape gode relasjoner, gjøre tunge omstendigheter litt lettere, skape samhold – og motsatt, hvordan humor kan fremme diskriminering og fordommer, sier Traavik.

– Jeg holdt et foredrag for en norsk organisasjon en gang hvor vi snakket om humor på jobb. Jeg spurte: Er det greit å fortelle en svenskevits? «Jaaa, selvfølgelig», sa alle. Men det er det jo ikke – det skaper et oss og et dem. Etterpå kom en dame bort til meg. Hun jobbet der og trivdes godt, men hun var svensk – og drittlei av alle svenskevitsene.
Bruk humor for å skape gode følelser, ikke for å si ting som er nedlatende eller setter en hel gruppe i bås, råder Traavik.

– Hvis en leder forteller en upassende vits, si ifra. Det vil nok ikke hjelpe karrieren din. Samtidig, hvis du ikke føler at du har makt til å si imot en leder som bruker humor dårlig, må du enten si «jeg liker ikke dette» eller vurdere om det er riktig arbeidssted for deg.

Hvis en leder forteller en upassende vits, si ifra.

– Laura Traavik,
Høyskolen Kristiania

Skal være trygt å tråkke feil

Det finnes mange grunner til å le. Spontan latter demper stress (Kramer & Leitão, 2023), genuin latter forbrenner kalorier (Buchowski et al., 2007), humor kan gi økt status (Bitterly et al., 2017).
Man kan også le seg til mindre hierarki og bedre samarbeid på jobb. Det viser forskning utført av Victoria Rustad Bjerke i samarbeid med Traavik. Studien Fostering egalitarianism for team learning in professional service teams ble publisert i The Learning Organization i 2022, i forbindelse med Rustad Bjerkes doktorgrad om teamsamarbeid.

– Humor handler om kontekstforståelse, roller og setting. Det er et sammensatt fenomen, som gjør at folk er litt redde for å ta det i bruk. Men mine studier viser at verdien av å bruke humor ofte veier opp for risikoen. Folk er rausere enn man kanskje tror, sier Rustad Bjerke.

Humor i ledelse handler ikke om å være morsom, men om å skape rom for menneskelighet, læring og samhold.

– Victoria Rustad Bjerke,
Universitetet i Innlandet

Hun er førsteamanuensis i organisasjonsatferd, ledelse og innovasjon ved Universitetet i Innlandet og har blant annet utviklet en Humour-SWOT – et verktøy for å kartlegge styrker, svakheter, muligheter og trusler ved bruk av humor på jobb.

En leder kan for eksempel identifisere egen bruk av ironi som en styrke, men faren er at medarbeidere kan oppleve humoren som ubehagelig eller fornærmende.

– Da er det mulig å be om tilbakemelding. Si noe i retning av: «Jeg bruker mye ironi, men det er mange som ikke alltid forstår det – si ifra til meg hvis det blir feil.» Vis at du som leder er åpen for tilbakemeldinger. Det finnes også arbeidsmiljøer hvor alle tilsynelatende er enige om humorbruken, men hvor humoren kan ha en ekskluderende art – den kan oppleves sjåvinistisk, for eksempel. Jeg har snakket med flere som har sagt at humorbruken alene er nok til at de ønsker å jobbe et annet sted, forteller hun.

– Formålet med Humour-SWOT-en er å gjøre humor til en synlig del av organisasjonskulturen. Den gir et språk for å kunne snakke om humor på en trygg måte – også hvis man trår feil. Mye handler om å reflektere og bli bevisst på humoren man bruker selv og på ulike nivåer i organisasjonen.

Masteremne i latter og ledelse

Det er et lederansvar å bidra til et klima som tillater bruk av humor og å sette grenser for hva som er greit å vitse med – et ansvar de færreste ledere er seg bevisst, ifølge Rustad Bjerke. Derfor har hun utviklet masteremnet Humor, kommunikasjon og lederskap, som nå lanseres ved Universitetet i Innlandet. Tilbudet er det første i sitt slag i Norge. Internasjonalt tilbyr Stanford University noe tilsvarende i form av lederprogrammet Humor: Serious Business.

Målet er å utvikle humorkompetente ledere og medarbeidere som kan bruke humor strategisk for å bygge trygghet, kreativitet og læring – og samtidig forstå risikoen ved feil bruk, forklarer hun.

– Humor i ledelse handler ikke om å være morsom, men om å skape rom for menneskelighet, læring og samhold. Vi har blant annet et veldig spennende samarbeid med Det Andre Teater i Oslo der vi bruker improvisasjon for å jobbe med ulike teknikker for å skape psykologisk trygghet, kommunikativ kompetanse og bred deltakelse. Det handler om at folk skal våge å dele ideer som også høres crazy ut. Det trenger vi for å kunne drive med innovasjon og nyskaping.

Emnet, som vil gå på engelsk, åpner for utvekslingsstudenter – og dermed også tverrkulturelle aspekter ved humor.

– Det er ulike regler i ulike kulturer for hva som oppfattes som morsomt. Men når vi fødes, er det latteren som kommer like etter gråten. Det er et fundamentalt, universelt og mellommenneskelig fenomen som binder oss sammen på tvers.

Bruk humor for å skape gode følelser, ikke for å si ting som er nedlatende eller setter en hel gruppe i bås.

– Laura Traavik,
Høyskolen Kristiania

Det er ikke så komplisert

Komiker Ricky Gervais portretterte en ukul sjef i den engelske TV-serien The Office og ble et kjent navn verden over. Børge Lund har gjort karriere av typiske scener fra et kontormiljø med tegneseriesuksessen Lunch.

– Få ting er mer gjenkjennelig enn å våkne og gå på jobb, det er et universalt tema. Det er deilig å kunne le litt av folk som ikke er nøyaktig som deg, men som du kjenner deg litt igjen i, sier komiker Hani Hussein.

Når det kommer til humor på jobb, behøver det ikke være så vanskelig, beroliger eksperten – og deler noen enkle huskeregler å ta med ut i kontorlandskapet:

– Tenk før du prater. Er du en sjef, husk rollen din før du åpner munnen: Kan vitsen treffe? Kan den misforstås? Og gjenta deg selv! Hvis du sier noe morsomt som slår an hos en gruppe mennesker, husk det og bruk det videre for alt det er verdt! Det gjør alle komikere.

Og joda, det er forskjell på å være morsom på kontoret og på standup-scenen, bekrefter hun.

– Scenen er mye vanskeligere. Kontoret, det tror jeg vi alle får til.