Lojalitetsplikt i arbeidsforhold: Dette må du vite som ansatt

Du har en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren din så lenge du er ansatt – og enkelte deler av plikten følger deg også etter at du har sluttet. Brudd kan i verste fall føre til oppsigelse eller erstatningskrav. Samtidig har du flere rettigheter enn mange tror, både når det gjelder ytringsfrihet, jobb-bytte og bierverv.

Hva er lojalitetsplikten?

Lojalitetsplikten er en ulovfestet regel som gjelder i alle arbeidsforhold. Det betyr at den ikke står direkte i arbeidsmiljøloven eller nødvendigvis i arbeidskontrakten din, men at den likevel gjelder. Kort sagt går den ut på at du og arbeidsgiveren din skal opptre redelig overfor hverandre, ta hensyn til hverandres interesser og unngå handlinger som skader den andre parten.

Plikten kommer indirekte til uttrykk gjennom regler om blant annet taushetsplikt, konkurranseforbud, oppmøteplikt og plikten til å utføre arbeidet i tråd med avtalen.

Konsekvensene av brudd kan være alt fra en advarsel til erstatningsansvar, oppsigelse eller avskjed i de mest alvorlige tilfellene.

Lojalitetsplikten før du blir ansatt

Lojalitetsplikten kan slå inn allerede i jobbsøkerprosessen. Som arbeidssøker har du plikt til å gi riktige opplysninger om forhold som åpenbart er viktige for stillingen. Du har derimot ingen plikt til å dele alt – og du må aldri gi direkte villedende informasjon.

Hovedregelen er at det er arbeidsgiver som må stille spørsmålene. Du har bare en uoppfordret opplysningsplikt om forhold du forstår – eller burde forstå – er av vesentlig betydning for ansettelsen.

Dette har arbeidsgiver som hovedregel ikke lov til å spørre om:

• Graviditet og familieplaner
• Religion og livssyn
• Seksuell orientering og kjønnsidentitet
• Politisk syn
• Etnisk bakgrunn
• Politiattest (med mindre loven krever det)

Disse begrensningene følger av likestillings- og diskrimineringslovgivningen og kan ikke settes til side ved å vise til lojalitetsplikten.

Les mer om hva du må fortelle en mulig ny arbeidsgiver under jobbsøkerprosessen i denne artikkelen: Dette må du fortelle ny arbeidsgiver.  

Lojalitetsplikten mens du er ansatt

Kjernen i lojalitetsplikten underveis i arbeidsforholdet er at du skal fremme arbeidsgivers interesser og unngå handlinger som kan skade virksomheten. I praksis betyr det at du skal

• utføre arbeidet som avtalt
• overholde taushetsplikten
• vise måtehold i offentlige ytringer som kan skade arbeidsgiveren
• avstå fra konkurrerende virksomhet som skader arbeidsgiveren

Plikten blir særlig aktuell når interessene dine og arbeidsgivers interesser kolliderer. Det skjer typisk ved jobb-bytte til konkurrent, håndtering av konfidensiell informasjon, ytringer i offentligheten og bierverv ved siden av hovedjobben.

Kan du bytte til en konkurrent?

Ja – men du må gjøre det riktig. Å skrive under en ny arbeidsavtale med en konkurrent er i seg selv vanligvis ikke et brudd på lojalitetsplikten. Men har du en leder- eller nøkkelrolle med tilgang til viktig informasjon, kunder eller forretningsforbindelser, har du etter Høyesteretts praksis en plikt til å informere nåværende arbeidsgiver om jobb-byttet.

Dette er som regel innenfor:

• å signere ny arbeidsavtale
• å gi kunder en nøktern beskjed om at du bytter jobb

Dette kan være brudd på lojalitetsplikten:

• å rekruttere kolleger til den nye arbeidsplassen før du har sluttet
• å markedsføre den nye virksomheten mens du fortsatt er ansatt
• å aktivt forsøke å lokke med deg kunder

Mange av disse situasjonene vil ofte være regulert i ansettelsesavtalen gjennom konkurranseklausuler, kundeklausuler og rekrutteringsklausuler som kan sette begrensninger for hvor du kan ta ansettelse, kontakt med tidligere kunder og kolleger, og er også regulert i arbeidsmiljøloven.

Les mer om konkurransebegrensende klausuler.

Ytringsfrihet kontra lojalitetsplikt

Du har ytringsfrihet – også som arbeidstaker. Men hvor grensen går mot lojalitetsplikten, avhenger av hva du sier og hvilken samfunnsinteresse ytringen har.

Sterkt vern – ytringer om allmenne forhold

Når du varsler eller uttaler deg om ulovlige eller uforsvarlige forhold, brudd på HMS-regler, økonomisk kriminalitet, korrupsjon eller svikt i tjenestetilbudet, ligger ytringen i kjernen av ytringsfriheten. Arbeidsgiver kan som hovedregel ikke reagere mot slike ytringer. Høyesterett har slått fast at det stilles «særlig strenge krav» til grunnlaget for å si opp noen på grunn av ytringer utenfor tjenesten.

Svakere vern – interne konflikter

Hvis ytringen først og fremst handler om personlige uenigheter, samarbeidsproblemer eller misnøye med en leder, og ikke har klar samfunnsinteresse, har arbeidsgiver større rom for å reagere.

Klart illojalt – brudd på taushetsplikt

Deler du forretningshemmeligheter eller taushetsbelagt informasjon med utenforstående, regnes det som klart illojalt. Det kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed – og være straffbart.

Har du lov til å ta bierverv?

Hovedregelen er at bierverv er tillatt. Det blir likevel et problem hvis biervervet kolliderer med arbeidsgivers legitime interesser – for eksempel hvis det er konkurrerende virksomhet, eller hvis det går utover arbeidsinnsatsen din.

Mange arbeidsgivere har en klausul i arbeidsavtalen som regulerer bierverv. En slik klausul er som regel lovlig, men bør være utformet slik at arbeidsgiver må ha saklig grunn til å nekte deg å ta på deg bierverv.

Lojalitetsplikten etter at du har sluttet

Når arbeidsforholdet opphører, opphører som hovedregel også den gjensidige lojalitetsplikten. Men noen plikter løper videre:

• Taushetsplikten gjelder så lenge informasjonen har behov for vern – også etter at du har sluttet.
• Konkurranseklausuler kan gjelde etter avslutning, men er strengt regulert i arbeidsmiljøloven. De kan bare brukes så langt det er nødvendig for å beskytte arbeidsgivers særlige behov, og maksimalt i ett år etter at arbeidsforholdet er over. Klausulen faller bort dersom du er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, for eksempel ved nedbemanning.

Dette bør du gjøre

Lojalitetsplikten er en gråsone-regel, og mye avgjøres av en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Her er noen praktiske råd som gjelder de fleste situasjoner:

• Les arbeidsavtalen din nøye, særlig klausuler om konkurranse, kunder og bierverv.
• Informer nåværende arbeidsgiver i god tid hvis du går til en konkurrent og har en sentral rolle.
• Hold deg unna rekruttering av kolleger og markedsføring av ny virksomhet før du har sluttet.
• Vær forsiktig med å dele intern eller sensitiv informasjon, også i private sammenhenger.
• Søk juridisk råd før du signerer en ny arbeidsavtale med konkurranseklausul – eller før du varsler om kritikkverdige forhold.

Vanlige spørsmål om lojalitetsplikt

Hva er lojalitetsplikten i arbeidsforhold?

Lojalitetsplikten er en ulovfestet regel som gjelder i alle ansettelsesforhold. Den innebærer at både arbeidstaker og arbeidsgiver skal opptre redelig og ta hensyn til hverandres interesser.

Kan jeg si opp og gå til en konkurrent?

Ja, men du må opptre lojalt i oppsigelsestiden. Har du en leder- eller nøkkelrolle, bør du informere arbeidsgiveren din om jobb-byttet. Du må heller ikke rekruttere kolleger eller markedsføre den nye arbeidsgiveren mens du fortsatt er ansatt.

Har jeg ytringsfrihet som ansatt?

Ja. Du har et sterkt vern når du uttaler deg om forhold av allmenn samfunnsinteresse, som lovbrudd eller HMS-svikt. Vernet er svakere når ytringen gjelder interne konflikter uten klar samfunnsrelevans.

Kan jeg ha bierverv ved siden av jobben?

Som hovedregel ja, men ikke hvis biervervet konkurrerer med arbeidsgiver eller går utover arbeidsinnsatsen din. Sjekk hva som står i arbeidsavtalen din.

Hvor lenge gjelder en konkurranseklausul?

Maksimalt ett år etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Klausulen kan bare brukes så langt arbeidsgiver har et særlig behov for vern, og faller bort hvis du er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold.

Hva skjer hvis jeg bryter lojalitetsplikten?

Konsekvensene avhenger av hvor alvorlig bruddet er. De kan strekke seg fra advarsel til erstatningskrav, oppsigelse eller avskjed.

Trenger du juridisk hjelp?

Lojalitetsplikten er en av de vanligste problemstillingene vi i Econa hjelper medlemmer med – særlig ved jobbytte, konkurranseklausuler og varsling. Som medlem får du juridisk bistand og konkrete råd tilpasset din situasjon. Vi gjennomgår arbeidsavtaler, vurderer klausuler og hjelper deg å ta opp vanskelige saker med arbeidsgiver.

Les mer om det juridiske medlemstilbudet her