Tariffordliste

Akademikerne

En hovedsammenslutning der Econa er medlemsforening. Akademikerne organiserer arbeidstakere med masterutdanning og består av flere medlemsforeninger, deriblant Econa.

Arbeidskamp

Samlebetegnelse for kollektive virkemidler som streik og lockout, brukt når partene i et tariffoppgjør ikke blir enige.

Datotillegg

Et lønnstillegg som gis med virkning fra en bestemt dato. Datotillegg brukes for å vise hvor mye den nominelle lønnen øker i løpet av en 12-månedersperiode.

Datolønnsvekst

Når lønnstillegg gis med virkning fra en senere dato enn 1. januar, må prosenttillegget være høyere enn årslønnsveksten for å gi samme økonomiske effekt.

Den norske modellen

En betegnelse på samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter i Norge. Modellen danner grunnlaget for lønnsoppgjør, tariffavtaler, medvirkning og samarbeid i arbeidslivet.

Les mer om Den norske modellen i denne artikkelen.

Disponibel pott

Den delen av lønnspotten som er tilgjengelig for fordeling etter at overheng og forventet lønnsglidning er trukket fra.

Forhandlingsrett

Rettigheten fagforeninger og tillitsvalgte har til å forhandle om lønns- og arbeidsvilkår på vegne av medlemmene.

Fredsplikt

Når en tariffavtale er inngått, gjelder fredsplikt i hele avtaleperioden. Så lenge det er fredsplikt, er det ikke tillatt å bruke streik eller annen arbeidskamp for å løse tvister.

Frontfaget

Det norske forhandlingssystemet bygger på at lønnsveksten ikke skal overstige det konkurranseutsatt sektor kan tåle. Forhandlingene i konkurranseutsatt industri skjer derfor først og gir føringer for øvrige oppgjør. Dette kalles frontfagsmodellen.

Generelle tillegg

Lønnstillegg som gis til alle arbeidstakere, i motsetning til individuelle eller gruppevise tillegg.

Glidning (lønnsglidning)

Forskjellen mellom avtalt lønnsøkning i et tariffoppgjør og den faktiske lønnsøkningen i samme periode.
Glidning kan blant annet skyldes:

• tillegg gitt utenom ordinære forhandlinger
• ansiennitetsopprykk
• strukturelle endringer i sysselsetting

Gruppetillegg

Lønnstillegg som gis til bestemte grupper av ansatte. Tillitsvalgte kan selv definere relevante grupper.

Hovedavtale

En avtale som regulerer medbestemmelse, samarbeid, tillitsvalgtordninger og rettigheter som permisjon og tjenestefri. Hovedavtaler finnes blant annet i stat, kommune og Spekter.

Hovedoppgjør / hovedtariffoppgjør

Når hovedtariffavtalene utløper (annet hvert år), forhandles det både om lønn og andre arbeidsvilkår. Dette kalles hovedoppgjør og gjennomføres i partallsår.

De årene det ikke er hovedoppgjør, gjennomføres det mellomoppgjør.

Hovedtariffavtale

En tariffavtale som regulerer generelle lønns- og arbeidsvilkår. I stat og kommune er hovedtariffavtalen landsomfattende, gjelder for to år av gangen og omfatter blant annet lønn, arbeidstid, ferie og permisjon.

Hovedsammenslutning / forhandlingssammenslutning

En sammenslutning av flere fagforeninger som forhandler samlet. I staten omtales LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne som hovedsammenslutninger. I kommunal sektor brukes begrepet forhandlingssammenslutning.

Individuelle tillegg

Lønnstillegg som gis til den enkelte arbeidstaker etter individuell vurdering, ofte basert på lønnssamtale med leder.

Interessetvist

Uenighet mellom partene om fremtidige lønns- og arbeidsvilkår som ikke allerede er regulert i tariffavtale (arbeidstvistloven § 1).

Konfliktberedskap

Tiltak og forberedelser hos arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i forkant av mulig streik eller arbeidskamp.

Lokale forhandlinger

Forhandlinger om lønn som gjennomføres på den enkelte arbeidsplass etter sentrale oppgjør, basert på lokale kriterier som kompetanse, ansvar og resultater.

Lockout

Arbeidsgivers virkemiddel i en tariffkonflikt, der ansatte utestenges fra arbeid.

Lønnsmasse

Summen av årlig grunnlønn for en definert gruppe arbeidstakere.

Lønnsramme

Den samlede rammen for et lønnsoppgjør, uttrykt i prosent eller kroner. Lønnsrammen inkluderer tillegg, overheng og forventet lønnsglidning.

Lønnssamtale

En strukturert samtale mellom arbeidstaker og leder om lønn, prestasjoner og forventninger. Lønnssamtalen danner ofte grunnlag for individuelle tillegg.

Mellomoppgjør

Tariffoppgjøret i året mellom to hovedoppgjør, som gjennomføres i oddetallsår. Det forhandles i hovedsak om lønn.

Mekling

Hvis partene ikke blir enige i et tariffoppgjør, skal det gjennomføres mekling før streik kan iverksettes. Meklingen ledes av Riksmekleren.

Nominelt tillegg

Lønnstillegg målt i kroner eller prosent, uten justering for prisstigning.

Overenskomst

Et annet ord for tariffavtale. I privat sektor brukes ofte begrepet overenskomst, mens offentlig sektor bruker hovedtariffavtale. I Spekter-området deles overenskomster i A-del og B-del.

Overheng

Forskjellen mellom gjennomsnittslønn i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året. Overheng påvirker årslønnsveksten og inngår i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Plassfratredelse

Varsel om hvilke virksomheter og ansatte som tas ut i streik dersom mekling ikke fører frem. Dette er siste formelle steg før en lovlig streik.

Plassoppsigelse

Formell oppsigelse av arbeidsavtaler med formål å iverksette streik eller lockout. Plassoppsigelse gis skriftlig med 14 dagers frist.

Pott

En avsatt sum eller prosentsats som brukes til et bestemt formål, for eksempel lokale lønnsforhandlinger.

Reallønnsvekst

Lønnsvekst etter at prisstigning er trukket fra.

Rettstvist

Uenighet om forståelsen eller gyldigheten av en eksisterende tariffavtale (arbeidstvistloven § 1).

Sentrale forhandlinger

Forhandlinger mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet som fastsetter rammene for lønnsoppgjøret før lokale forhandlinger gjennomføres.

Særavtale

En tariffavtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av hovedtariffavtalen. Særavtaler kan inngås både sentralt og lokalt.

Tariffavtale

En skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjon om lønns- og arbeidsvilkår.

Tariffperiode

Tidsperioden en tariffavtale gjelder for, normalt to år.

Teknisk beregningsutvalg

Et offentlig oppnevnt utvalg som utarbeider tallgrunnlag for lønnsoppgjørene, med representanter fra partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter.

Tillegg på årsbasis

Den økonomiske effekten et lønnstillegg har i et kalenderår. Et tillegg gitt midt i året gir lavere årseffekt enn et tillegg fra 1. januar.

Trepartssamarbeidet

Samarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og politiske myndigheter om rammevilkår i arbeidslivet. Trepartssamarbeidet er en sentral del av den norske modellen.

Årslønn

Den samlede lønnen en arbeidstaker mottar i løpet av et kalenderår, basert på fastlønn og faste tillegg.

Årslønnsvekst

Endringen i gjennomsnittlig årslønn fra ett kalenderår til det neste. Årslønnsvekst inkluderer overheng, tariffbestemte tillegg og lønnsglidning.

Økonomisk ramme

Den samlede kostnaden av et lønnsoppgjør, inkludert lønnstillegg, overheng og lønnsglidning.
Disponibel økonomisk ramme er rammen minus overheng og forventet lønnsglidning.